Rusavhengige og ansatte bor og arbeider sammen. Arbeidet på gården er viktig, både for den enkeltes rehabilitering og som økonomisk bidrag til drift av senteret.
I et av Kristiansands mest attraktive turområder finner vi Jegersberg Gård, et rehabiliterings- og kompetansesenter for rusavhengige. Prosjektet startet for 1,5 år siden, og har nå seks beboere og fem ansatte, av dem to sosionomer og tre personer med egenerfaring med rusavhengighet.
Personer hjemmehørende i Lillesand, Kristiansand, Søgne, Songdalen eller Vennesla kommune, med langvarig rusmiddelavhengighet, som er motivert for et rusfritt liv kan søke seg til Jegersberg Gård. Kristiansand er vertskommune, mens de øvrige kommunene betaler 250 kroner per oppholdsdøgn.
Mentor-ordningen, med vekting av egenerfaring er sentralt i senterets drift, noe som erstatter behovet for tradisjonell bemanning av helse- og sosialfaglig utdannet personale. Beboerne betaler ordinær husleie og strømutgifter.
Leder av senteret, Pål Magne Steinsland, som presenterer seg som bonde og hotelldirektør, svarer på spørsmålet om hva som motiverer han:
-"Det å skape noe sammen er min største motivasjon. Det er bare å trykke på de riktige knappene, for det er utrolig mye ressurser i de som bor og jobber her. Jeg har vært leder i næringslivet i mange år, og har hatt mange ansatte, men aldri så dedikerte folk å samarbeide med", sier Steinsland.
Senteret bygger på en italiensk modell, St Patrignano, en modell hvor tid, fellesskap, mentor og kvalifisering er sentrale elementer.
Tid signaliser at botid på senteret er individuell, og at det er viktig å ha tid nok i prosessen mot rusavhengighet. Man flytter ut fra Jegersberg Gård når man er klar for det.
Fellesskap signaliserer at mentorene, beboere og ansatte er tett på hverandre i arbeid og fritid. Det inkluderer også lederen Pål Steinsland, som forteller at arbeidsdagen ofte starter med felles frokost med beboere, og fortsetter på traktoren.
«Det er viktig å skape noe sammen med de som bor og jobber her, da kan jeg ikke sette meg på kontoret».
Mentor er en tidligere rusavhengig, som er rusfri og har kommet så langt i sin egen rehabilitering at en kan ta ansvar for nye beboere. Mentoren evner å se andres behov og potensiale, og har godt kjennskap til livet på gården. Mentorene har ansvar for aktiviteter som stalldrift og hundekennel. Å få ansvaret som mentor bidrar også til egen vekst.
Kvalifisering handler om at en i løpet av botiden gradvis skal jobbe mot det å bli selvforsørgende gjennom ordinært arbeid. Arbeid er sett på som en kilde til personlig utvikling og styrket selvbilde.
Sentrale samarbeidsparter til Jegersberg Gård er Kirkens Bymisjon og lokal DPS. Individuell Plan er styrende for den enkeltes behandlingsforløp, og opprettelse av ansvarsgruppe kan være aktuelt.
Arbeid på gården, som drift av dagkennel for hund og stall er sentralt i tilbudet på Jegersberg. Samtidig som disse aktivitetene er en del av rehabiliteringstilbudet, betegnes aktivitetene som næringsvirksomhet som gir inntjening for senteret. Jegersberg Gård går i økonomisk balanse, med en inntjening på 1 million kroner siste år, på tross av at senteret ikke er i full drift.
Steinsland beskriver utbyttet for den enkelte som jobber og bor på Jegersberg slik:
-Du får bred erfaring på Jegersberg. Over tid i jobb her, så lærer en seg ferdigheter. En bygger kompetanse, utvikler seg personlig, og trener på å ta avgjørelser. Her er en med fra ideplan og til gjennomføring av prosjektet.
-De som er her, er en ressurs. Når den blir tatt i bruk, så bygger en selvfølelse.
Trond, en av mentorene på Jegersberg beskriver rollen sin slik:
-Jeg er først og fremst veileder. Kompetansen min er 25 års egenerfaring. Jeg er ydmyk- har vært rusfri i sju år nå, men vet hvor lett en kan være tilbake. Det har vært en lang prosess å komme dit jeg er i dag.
-Jeg speiler andre ut fra hvor jeg en gang var. Det er en del prosesser med det å bli rusfri om er felles for mange. En slipper til følelsene, kan bli impulsiv og handle før en tenker. Som mentor kan jeg fortelle om mine erfaringer med å stå i situasjoner, bruke tid, sier Trond, og fortsetter:
-En må finne ut hva som er viktig i livet. Ikke ta alt for gitt, for eksempel jobb og sånt. Det klassiske tilfellet er at en tror alt er greit, og så er ikke hodet med. En skal bryte mønstre, og begynne på nytt.
-"Med Jegersberg lærer en å takle livet, leve livet, og kan så komme tilbake til samfunnet og yte en skjerv. I den prosessen er relasjon og nettverk sentralt", sier han.
Senteret kan utvides, og gi tilbud til langt fler enn nåværende kapasitet på 10 beboerplasser, hevder Steinsland.
-Vi har tanker om at vi kan drive med syltetøy og saftproduksjon, hvor både salg, catering og kafedrift er inkludert i planene. Alternativer er grønnsaker, egg- eller kjøttproduksjon.
Søknader til senteret blir behandlet i et inntaksteam, hvor mentorene, med egenerfaring med rusavhengighet selvfølgelig er representert.
-Vi kan bli et helt lite samfunn her ute, sier leder Pål Magne Steinsland.
Det er inngått samarbeid med Universitetet i Agder om forskning på tilbudet. Kristiansand kommune er en aktiv bidragsyter i forskningssamarbeidet.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
