I det nye blogginnlegget, "Høye satser og høye smørbrød", reflekterer han rundt sitt arbeid i kontrollkommisjonen for psykiatriske sykehus.

"Det jeg har sett av norsk psykiatri, gjennom arbeidet i kontrollkommisjonen og gjennom å ha kontakt med noen av pasientene i andre sammenhenger, har satt seg i kroppen", skriver Volden og fortsetter:

"Det plager meg mer enn jeg hadde trodd det skulle komme til å gjøre".

Det verste

Det han har opplevd som verst, er å se hvor lite engasjerte de ansatte i sykehuset er i forhold til å ta innover seg føringer på en rekke sentrale områder:

Samhandling, brukerorientering, nettverksarbeid, lokalbasering og informasjon.

"Det diagnostiske, institusjonelle og sykdomsfokuserende perspektivet valser over alle andre føringer i et omfang som gjør at man noen ganger ikke vet om man skal le eller gråte," skriver Volden.

Muskler

Han opplever det som at sykehusavdelingene har en en selvoppfatning om at de driver høyt spesialiserte tjenester.

"For mange av oss andre er det vanskelig å få øye på så mye annet enn medisiner og muskler," skriver det avtroppende kommisjonsmedlemmet.

Han mener kontrollkommisjonen har behandlet klagesakene på en anstendig måte, men at tilsynet med pasientenes velferd ikke har vært godt nok.

Tvang

I kommisjonsarbeidet synes Volden det har vært vanskeligst å møte representanter for et system som ikke tar innover seg hvor krenkende det kan være å bli utsatt for tvang.

"For meg har det lenge vært klart at når man gir et system muligheten til å benytte tvang, så må man i hvert fall stille svært strenge krav til dette systemet," skriver Volden.

Han siterer Pippi Langstrømpe: "Den som er veldig sterk, må være veldig snill". Og føyer til for egen regning:

"Det jeg har sett av psykiatrien fra innsiden i disse årene, har ofte fått meg til å tenke at der i gården ser det ut til at ”den som er veldig sterk, kan godt være veldig dum”.