Rundt 70 prosent av brukerne av Housing First i Drammen var uten fast bolig da de ble tatt inn i teamets tilbud for snart to år siden. Nå er tallet redusert til 10 prosent.
-Boligfremskaffelse er en utfordring, fastslår likevel teamleder Asgeir Bergseth.
Han forteller at de i Drammen sikter seg mest inn mot det private leiemarkedet for sine brukere, som i stor grad består av mennesker med rusproblemer og mildere psykiske helseproblemer.
-Vi bruker det private leiemarkedet for å kunne sikre valgfrihet og varighet. Men det er et tøft leiemarked i Drammen, med stadig flere studenter som konkurrerer om de samme boligene, sier han.
Resultatene teamet hans har oppnådd viser at det ikke er umulig, men vanskelig.
-Særlig hvis det vises på utsiden hvilket liv de har levd. Drømmeverden hadde vært om prosjektet hadde hatt egne boliger, sier Bergseth.
Han mener kommunale boliger er stigmatiserende, og gir lite valgfrihet.
-Det er veldig kjent i etablerte bomiljøer hva som er kommunale boliger, understreker han.
Det har vært ulike veier til egen bolig for deltakerne i prosjektet.
-Noen klarer mye på egenhånd. For andre kan vi trekke i noen tråder og skaffe bolig, mens noen går inn i kommunale boliger, sier han.
Bergseth var 20. august i Trondheim for å møte tre andre ledere for noen av de lengstlevende Housing First-prosjektene i Norge.
-De har så mange erfaringer. Så det er verdifullt å se på hva de alle som er i tråd med modellen, hvor praksis utviklet seg forskjellig, og på hvilke områder norsk praksis skiller seg fra den opprinnelige modellen, sier NAPHA-nestleder og vert for møtet, Petter Dahle.
Housing First stammer fra New York på 1990-tallet.
-Noe som skiller Norge fra en del andre land er at vi har sterke grunntjenester i Norge, sånn at vi i liten grad har det som kalles rough living, det vil si folk som bor på gata. Målgruppa blir derfor en noe annen enn i andre land, sier Dahle.
Mens det i Norge særlig er folk med rus og moderate psykiske lidelser som følges opp, er det i andre land flere deltakere med alvorlige psykiske lidelser.
-I Norge følges de med alvorlige psykiske lidelser i større grad opp av for eksempel oppsøkende tjenester som ACT-team, forteller Dahle.
Han mener at de norske Housing First-prosjektene er veldig tro mot den opprinnelige modellen når det gjelder å være fleksible og tilpasse seg brukerens situasjon.
-De er tilgjengelige, møter brukerne der de er i livene sine, og stiller opp på kort varsel med praktisk hjelp, eksemplifiserer han.
Asgeir Bergseth fra Drammen-teamet slutter seg til at det er denne delen av teamets arbeid han er aller mest fornøyd med resultatene av.
-Vi klarer å bistå med det meste av det brukerne trenger hjelp til, eller være en koordinator opp mot andre tjenester, sånn at brukerne slipper å bli kasteballer i et system, sier Bergseth.
Anders Nilsen i Hosuing First Trondheim mener både rehabilitering og skadereduksjon styrkes når mennesker med rus- og psykiske problemer får tryggheten i en bolig.
-Det har ikke skjedd så mye de siste årene med de 6200 bostedsløse i Norge. Det er på tide med noen nye tanker som Housing First representerer, mener Nilsen.
Petter Dahle peker på at det er stor variasjon mellom de norske prosjektene i tiden det tar fra man tas opp i tilbudet til man har en bolig.
-Det ser ut til at de kommunene som har forankret på høyt beslutningsnivå at Housing First-deltakere skal prioriteres i boligkøen, er de som oppnår best resultater. Trondheim er et godt eksempel i så måte, sier Dahle.
Han mener derfor at det å adressere ansvar for boligfremskaffelse på et høyere beslutningsnivå blir noe av det viktigste fremover nå.
–Dette ligger delvis utenfor teamenes myndighetsområde. Her må andre instanser i kommune og stat ta ansvar, det vil si de som beslutter hvem som skal prioriteres ved tildeling av boliger, mener Dahle.
Asgeir Bergseth mener det å kunne dokumentere effekt og besparelser ved å satse på Housing First, blir viktig for å sikre videre satsing etter prosjektperioden.
-Det koster noe å ha dette i drift, så vi må synliggjøre besparelsen det har for samfunnet, resultatene vi har nådd og at alternativene koster mer, sier han.
Bergseth viser blant annet til at hans team har fått noen brukere ut i jobb, at bostedsløse er overforbrukere av akuttjenester både innen rus og somatikk.
-Vi kan også forhindre utkastelser, noe som er dyrt fordi mange offentlig ansatte må jobbe mye rundt en utkastelse. Vi ser redusert rusbruk blant våre brukere. Det gir mindre kriminalitet, som også koster samfunnet penger og tid, fermholder han.
En annen besparende faktor ved å ha Housing First team mener han er at de gjør brukerne mer klare og motiverte for behandling.
-Mange går inn i behandling fordi de trenger en pause, uten å virkelig være motivert til å slutte å ruse seg. Da er det bedre og kostnadsbesparende at vi kan hjelpe dem å stabilisere sitt liv først, og at de heller kan komme i behandling når de er motivert, mener Bergseth.
Housing First i Drammen kaller seg «Ditt valg – bolig først», og blir forsket på av Høgskolen i Buskerud og Vestfold.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
