Sissel deler her sine opplevelser, hennes refleksjoner over prestasjonen og bakgrunnen for at hun har deltatt. Napha har fulgt henne og "Bra nok" i siste del av planlegging og gjennomføringen av Birkebeinerrittet 2015.

Rena, lørdag morgen 29. august

Det er fullt på tribunene, og tjue tusen syklister strømmer til i gatene. Det hele er et organisert kaos av nysgjerrige tilskuere, syklister og støtteapparat og utstyrsleverandører. Det er bare minutter før starten går. Sissel Smistad har gått inn i «bobla». Ansiktet lyser spent av forventning, og hun sliter litt med å stå rolig og vente på starten for siste pulje. Startskuddet går, og hun forsvinner ut i et bølgende hav av syklister med kurs for fjellet. For de aller fleste av dem dreier dette seg om å gjennomføre og konkurrere med seg selv. De neste timene er viljens kamp mot en kropp som mer og mer vil si fra at dette er tøft.

Håkons Hall, Lillehammer, under seks timer senere

I målområdet står og ligger svette, glade og slitne syklister overalt. Noen stille og ettertenksomme, andre i høylytt jubel og glede over å ha gjennomført.  Midt i flokken står ei smilende Sissel blant lagkompisene i «Bra nok», tilsynelatende upåvirket etter over 9 mil på sykkel over fjellet fra Rena til Lillehammer.

-Glad og stolt

Skramstadseter, Kvarstad, Rosinbakken, Sjusjøen og Balettbakken er for Sissel nå sterke minner om motbakker, slit, glede, lagfelleskap og mestring, flott natur og rungende heiarop fra tusenvis av tilskuere langs løypa. Sissel Smistad fra Melhus er nettopp offisielt blitt birkebeiner!

-Vi kommer ikke unna det store idrettsspørsmålet Sissel, hva føler du nå?

-Yesss, jeg klarte det, I can do it!, sier Sissel spontant, med dårlig skjult adresse til samboeren som hadde uttrykt sin tvil på forhånd. Han er allerede tilgitt.

-Nå er jeg bare glad og stolt over å være ferdig og ha gjennomført dette, sier en tydelig glad og rørt Sissel. Jeg må bare rose og takke Psykisk helsetjeneste i Melhus kommune for at de tilbyr oss å bli med på dette.

Utfordringer i livet

-Før «Bra nok» hadde jeg møtt veggen. Ulike belastninger kom samtidig både på jobb og i privatlivet mitt. Det ble litt enkelt sagt for mye. En periode med psykologsamtaler fikk meg til å se at jeg måtte ta noen valg. Men jeg kjente sterkt på at jeg nå selv trengte å ta styringen og ikke ville ha flere samtaler, sier hun.

-Jeg er glad for at Psykisk helsetjeneste i Melhus forstod og tilbød meg noe annet. "Bra nok« har vært uvurderlig for å finne tilbake min fysiske og psykiske helse, sier Sissel ettertenksomt.

-Hvorfor ville du bli med på Birkebeinerrennet?

-Opplegget til Psykisk helsetjeneste i Melhus startet med en joggegruppe, spinning og styrketrening. Vi startet med en hard kjerne, flere kom til, og det var bra for meg at det kom en dame til i gruppen.  Jeg tvilte kanskje litt på at dette tilbudet skulle hjelpe meg først, men merket fort effekten av treningen og at jeg kom i bedre form.

Birken, som et «hårete mål», ble presentert for gruppen først i mars.

-På meg virket det litt uvirkelig å skulle kunne gjøre noe sånt, men Frank Robert Håpnes og Anders Håtveit Eidsvaag  som leder gruppen var overbevisende. Alle ble med og sa ja til å sykle Birken. Vi begynte å sykle ute så fort det ble føre til det.

-Ble birkebeiner-rittet slik du hadde tenkt deg det?   

-Jeg tror ingenting kan forberede deg helt på dette, du må bare oppleve både slitet, gleden og den massive støtten og heiaropene du får underveis i løypa! Etter at vi hadde kjørt samlet som lag to tredjedeler av turen, delte vi oss i flere puljer på slutten, slik at vi kunne kjøre i eget tempo etter dagsform. Alle i laget gjennomførte, og var inne under seks timer og tjue minutter! Jeg føler at vi startet og avsluttet dette som et lag.

Betydningen av «Bra nok»

-Jeg likte lagnavnet umiddelbart!- sier Sissel og ler. «Bra nok» er et kjempebra felleskap. Vi har respekt for den enkeltes grunner for å delta. Alle er like mye verdt og «bra nok» som vi er.

For Sissel har all treningen, fellesskapet og målet om å gjennomføre Birken vært en personlig reise og prosess. Hun er også småbarnsmor. Tiden har vært dyrebar, og ikke gitt mye rom for å prioritere seg selv og trening tidligere.

-For meg har «Bra nok» betydd å komme meg ut, kunne ha noen faste avtaler, og noe som gjør at jeg kommer ut og rører meg. Noen som venter, ser deg, og sier « så fint du kom». Det er så bra å ha folk rundt seg som er positivt innstilt, og at jeg kan få være meg selv. Jeg blir glad av å være ute og trene.  Å sykle er artig, det bidrar positivt og er bedre enn jogging for meg. Styrketreningen var slitsom men nødvendig, og har hjulpet meg å få kroppen på plass igjen etter tidligere fødsler og skader etter fall, sier Sissel.

-Lagfelleskapet har betydd svært mye, Å være del av noe større enn seg selv, og å dele et felles mål å trene mot har vært motiverende. Lojaliteten til opplegget, kunnskapen om trening og støtten jeg har fått underveis har vært uvurderlig.  Å tilhøre et lag er fantastisk. Jeg gleder meg like mye over at de andre har kommet vel i mål som det jeg selv har gjort!

Sterkere fysisk og mentalt

-Vil du delta på av liknende aktiviteter i fremtiden?

-Hvis du vil så får du det til, tenker jeg i dag. Birken har vært noe å se frem til, jobbe i mot og var å sette seg et «hårete» mål for oss. For meg har det betydd at jeg i dag er tilbake der jeg vil være i livet, bare sterkere både fysisk og mentalt.

Jeg starter i disse dager opp min egen arbeidsplass «Fotsonen», og tilbyr fotsoneterapi på Melhus. Det blir nok en utfordring å finne tid til trening. Samtidig har dette vært så veldig bra for meg…

Sissel røper etter hvert at laget allerede har diskutert deltakelse neste år, før hun sammen med lagkameratene går for å hente sitt velfortjente diplom og birkebeinerpin som bevis på vel gjennomført, og at de alle nå kan kalle seg birkebeinere.

NAPHAs syklende rådgiver retter stor takk til Sissel og de andre i «Bra nok» i Melhus for at jeg fikk være med og ta del i opplevelsen sammen med dere. God tur videre!