-Påvirkningene fra omgivelsene er mye viktigere for vår psykiske helse enn de biologiske forskjellene, mener professor Peter Kinderman.
ENGELSK BESØK: Peter Kinderman er professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Liverpool. 22. september besøkte han Erfaringskompetanses toppmøte i Oslo. Foto: Roald Lund Fleiner/napha.no.
ENGELSK BESØK: Peter Kinderman er professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Liverpool. 22. september besøkte han Erfaringskompetanses toppmøte i Oslo. Foto: Roald Lund Fleiner/napha.no.
-Det som frustrerer meg er at vi ser for lite på de mange forskningsfunnene som peker på hvordan folk blir syke av det som skjer dem, og for mye på de relativt små effektene av biologiske effekter, sier Peter Kinderman.
«Resept for psykiatrien – hvorfor vi bør forlate sykdomsmodellen» var tittelen på et foredrag den engelske psykologen og professoren holdt under Erfaringskompetanses toppmøte i Oslo 22. september. Gjennom sin forskning og sitt praktiske virke er Kinderman kommet til en radikal konklusjon:
-Jeg vil foreslå at vi går bort fra diagnose, og har en mer rett frem beskrivelse av folks psykiske helseplager. Vi må legge mindre vekt på medisinering og mer på sosiale svar, sier han og bruker noen eksempler:
-Sjekk om de du skal hjelpe har en grei boligsituasjon, jobb, den hjelpen de trenger i hverdagen, sosialt nettverk. Har de opplevd rasisme, mobbing, fattigdom eller stigmatisering er disse erfaringene mest sannsynlig medvirkende til at personen er i krise. Å få en person i gang med studier for eksempel, kan ofte ha en mye større effekt enn terapi. Personen må gis tilbake mening i livet, sier Kinderman.
Han understreker at han ikke mener at ingenting kan forklares med biologiske forskjeller, eller at det aldri er riktig å bruke medisin.
-Jeg er ute etter å balansere disse faktorene, og innen psykisk helse har man lagt alt for stor vekt på å forklare problemene biologisk og behandle med medisiner, mener han.
Han ønsker at hjelpere i større grad lytter til en person skader seg selv eller hører stemmer for å kunne gi hjelp som gir mening for den enkelte. Dette i kontrast til å stille en diagnose som depresjon eller personlighetsforstyrrelse.
-Jeg er overbevist om at både jeg og du kan høre stemmer som ikke er der, under gitte omstendigheter. Det handler om hva vi opplever i livet, og hvordan vi responderer på dette, og der er vi mer like enn ulike, men han.
Kinderman viser til diagnsoemanualen DSM-5, og hvordan den har fått fagfolk og andre innen psykisk helse til å stille spørsmål ved diagnosens verdi.
-Denne personen hører stemmer fordi hun har schizofreni. Hvordan vet du at hun at hun har schizofreni? Fordi hun hører stemmer, sier Kinderman til stor latter fra salen på toppmøtet.
Han mener at diagnosene blir altfor lite presise i forhold til den enkelte.
-Dessuten påvirker diagnosene måten vi tenker på. Det leder oss i retning av at det er noe galt med personen, og vi glemmer det viktigste, som er hva vedkommende har opplevd, sier han.
Han unnskylder overfor publikum at han holder innlegget sitt på engelsk.
-Biologien er viktig for å forklare hvorfor vi klarer å lære oss språk. Men den forklarer ikke hvorfor jeg snakker engelsk, og ikke norsk slik jeg burde her i dag. Det forklares av livet jeg har levd og omgivelsene mine, poengterer han.
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?