-I Norge er det rundt 50 erfaringskonsulenter på landsbasis. Det er ikke mye. Jeg tror det handler om at en del er skeptiske til det, og at det er nokså nytt fremdeles, sier Bartun Rob til napha.no.

Ble fratatt håpet

I en artikkel i siste nummer av Tidsskrift for psykisk helsearbeid skriver hun om hvordan erfaringskonsulenter er de fremste bærerne av håp for pasientene om at det går an å bli bra igjen.

-Første gang jeg ble innlagt var jeg svært dårlig. Jeg hadde så lite erfaring med psykisk sykdom at jeg trodde jeg aldri ville bli frisk igjen. Da jeg spurte en pleier om dette, fikk jeg følgende svar: «Dette er noe mange må leve med livet ut.» Dette gjorde meg nedtrykt, og tok bort mitt lille håp om å bli bra. Jeg fikk mer hjelp av mine medpasienter enn av de ansatte, skriver hun.

Angstfri i fem år

I fem år har hun vært fri for angst og depresjon, og jobber i dag som erfaringskonsulent ved Kronstad DPS i Bergen.

-Mange føler at de er så dårlige at de tenker at det er ingen som kan ha hatt det sånn. De spør ofte behandlerne om de kjenner noen som har blitt bedre, og da henter de meg. De spør hva gjorde du, har du hatt angst, hvordan ble du bedre, forteller Bartun Rob.

Friskere i klatreveggen

Hennes holdning er at alle har ulike historier og at det er individuelle forskjeller, men at erfaringene hennes likevel kjennes igjen av og er nyttige for veldig mange.

-Jeg prøver å dele mine erfaringer om hva som har hjulpet meg, og mange får en aha-opplevelse, sier hun.

I hennes tilfelle var klatring og fysisk aktivitet det viktigste vendepunktet, men likevel i kombinasjon med flere andre faktorer.

-Jeg møtte en ergoterapeut som anbefalte meg klatring. Jeg hadde aldri drevet noe særlig med fysisk aktivitet før, og klatringen var med og snudde det for meg. Du kan ikke ha tankekjør i klatreveggen. Der må du fokusere. Mestringsfølelsen av å klare å komme deg oppover. Det hadde jeg ikke trodd hadde så stor effekt som det faktisk har hatt for meg, sier hun.

Deler sin mestringshistorie

Ideen om klatring har fått direkte nytteverdi for folk hun har møtt i jobben som erfaringskonsulent.

-En annen har kommet seg inn i klatreklubb, og blitt mye bedre. Han hadde hørt før at det kunne være noe, men det betydde ikke like mye som da han hørte det fra en som hadde fått hjelp av det selv, sier Bartun Rob.

Andre elementer i hennes bedringsprosess har vært fjellturer, samtaler med psykolog og det å jobbe med å sette mindre krav til seg selv.

-Jeg ble mye mobbet i ungdomstiden. Derfor tror jeg at jeg ble perfeksjonist, og aldri følte meg god nok. Jeg er et ja-menneske, og jobbet med å prioritere meg selv mer, si nei, og med å trives uten at alt jeg gjør er hundre prosent, sier hun.

Hun sammenligner det med en gassmaske på et fly.

-Der skal du ta på deg gassmasken før du kan hjelpe barnet. Det kan kjennes egoistisk. Men for å kunne være til hjelp for andre må man ofte hjelpe seg selv først, sier hun.

Gir mye å hjelpe

Da hun kjente seg som verst trodde hun aldri at det hun opplevde skulle kunne brukes til noe godt.

-Når jeg får høre fra folk at det jeg gjør hjelper dem, så gir det veldig mye.

Hun har tatt en ECT-behandling, og brukte noe medisiner i den verste perioden.

-Jeg har ikke gått på medisiner på fem år, så jeg tenker at de har hatt minst effekt. Men noen trenger kanskje en krykke en stund, når man har det som verst til man får kommet seg litt ovenpå. Her det store forskjeller både i personlighet og diagnose, understreker hun.

ECT-behandlingen tror hun virket positivt for henne.

-Jeg vet ikke akkurat hvor mye det hjalp opp mot andre ting, men jeg har i hvert fall vært frisk etterpå. Jeg presser aldri noen til å prøve noe, bare forteller om mine egne erfaringer og hva som har virket og ikke for meg, sier hun.

Anerkjennelse og skepsis

Hun mener Kronstad DPS har kommet veldig langt i å anerkjenne erfaringskompetansen hennes. Men hun møter også skepsis.

-Noen tar meg med på alt, som nettverksmøter, hjem til pasienter og annet. Jeg har også tilgang til journalene. Andre er mer skeptiske: Kan vi bruke henne til det?

Selv er hun fast ansatt, en av bare rundt 20 som er det i Norge. De fleste erfaringskonsulenter er bare ansatt i prosjektstillinger og for korte perioder. Hun hører fra kolleger andre steder i landet at de ikke har tilgang til journalsystemet, og at de bare blir leid inn på oppdragsbasis.

-Når de startet MB-utdanningen var dette en diskusjon, hva vi skal ha tilgang til. Det er forskjeller på hva folk mener. Jeg mener at vi er en vanlig ansatt slik som de andre, og at vår kompetanse er like mye verdt som de andres. Spør du pasientene sier de at de får minst like mye hjelp av de som har vært der selv enn de som har lest seg til kunnskap. Jeg tenker at et samarbeid mellom fagfolk og folk med egenerfaring er det beste, sier hun.