-Tradisjonelt har man vært bekymra for ungdommenes alkoholbruk. Men det er ikke de unge som vil slite mest med alkoholen framover.
-Jeg er mye mer bekymra for de eldres alkoholbruk, sier Willy Pedersen, professor ved Universitetet i Oslo. Pedersen er av foredragsholderne ved konferansen «Te ka slags nøtte», som arrangeres i Narvik i disse dager, av KoRus-Nord og Fylkesmannen i Nordland og Troms.
Pedersen, som er en kjent forsker på feltet, beskrev utviklingstrekk for russituasjonen i Norge og internasjonalt. Han gikk inn på skader og problemer, drivkrefter, gleder og sentrale trekk ved bruk og avhengighet.
Og det viser seg at det ikke er de unge det er mest grunn til å engste seg for.
- Alkoholforbruket har økt sterkt de siste årene blant de over 50 år. Morgendagens store alkoholproblemer vil vi se hos de eldre. Vi vil se det på sykehjemmene, og i familiene. Det er de eldre som vil slite mest, konstaterer han.
Han har blant annet fått rapporter fra folk som jobber på sykehjem. De synes dette er problematisk.
-Det er ikke så lett å si fra til gamlefar om at han må kutte ut drikkinga. Kanskje føler noen også at det ikke er helt stuerent å blande seg inn, påpeker Pedersen.
-Jeg kjenner meg igjen, sier Kathrine Skarsfjord, som jobber i hjemmesykepleien i Narvik kommune. Hun ser at noen av brukerne sliter med alkoholmisbruk og tror ikke problemet vil bli mindre med tiden.
-Jeg tror heller det vil øke, og det er viktig for oss å være føre var. Å ha varsellampene på, og våge å si fra om vi tenker at alkoholen kan bli et problem for den vi er innom, påpeker hun.
Skarsfjord ser at alkoholen har kommet mer og mer inn i sykehjemmene. Hun tenker ikke det nødvendigvis er negativt.
-Det kan være fint for den eldre på sykehjemmet å kose seg med et glass vin eller en konjakk. Men med måte. Blir det for mye, skaper det problemer. Vi som jobber med eldre har en viktig rolle her. Vi kan følge med og prøve å påvirke, slår hun fast.
Pedersen forteller at de unges alkoholforbruk har gått betraktelig ned.
-Kanskje er foreldregenerasjonens høye alkoholkonsum en årsak. Ungdommene får en motreaksjon. De er lei av foreldre som er halvfulle. Mange ungdommer er opptatt av kropp, trening og fitness, og mange bloggere snakker ned alkohol. Sunn kost, detox, fett, sukker, gluten, laktose, blir viktige begrep. Det handler om å ha en kontroll, sier han.
Han tror dette også i noen tilfeller bikker over, slik at det blir negativt
-Man må være oppmerksom på behovet for overkontroll, særlig hos jenter. Dette kan settes i sammenheng med spiseforstyrrelser og økning av mentale helseproblemer, som angst og depresjon.
Heller ikke dette overrasker Skarsfjord. Også i Narvik har ungdommenes tanker og vaner endret seg.
-Bare i løpet av ti år har det skjedd svært mye. Jeg er 27 år nå, og da jeg var 17, ble det sett på som kult å drikke alkohol. Slik er det ikke lenger. Lillesøsteren min er 17 år. Hun og vennene er mer opplyst enn vi var, da vi var på samme alder, og også svært påvirket av sunnhetstrenden. De er opptatt av å trene, å se bra ut og leve opp til «det perfekte», sier hun.
Skarsfjord tror ikke at det er bare positivt.
-Presset kan føre til psykiske problemer. Uansett kan vi bli enig om at mye har skjedd på få år, konstaterer hun.
-Hvorfor feirer vi alkohol, når alle synes det er ok med bilder av kreftsvulster på tobakkeskene? Spør Pedersen. Han fortsetter:
-Fordi alkohol skrives inn i en helt annen fortelling. Alkohol er en helt annen verden. Mange mener det er fornuftig. Men når det gjelder dødelighet på grunn av rusmisbruk, ligger alkohol er på en sterk andreplass, etter tobakk.
-Alkohol scorer også veldig høyt på en del andre problemer, som vold, skader, ulykker – og mentale helseproblemer. Ganske mange forskere vi si at alkohol er vårt aller farligste rusmiddel, sier han.
Men er det så lett å gjøre noe med vanene til de middelaldrende og eldre? Kan man nekte dem kosestundene med alkoholen i sofakroken?
-Kanskje er det vanskeligere å ha en offensiv alkoholpolitikk mot denne gruppen, enn mot de unge. Det er lettere å be ungdommene ta seg sammen, enn foreldregenerasjonen, konstaterer Pedersen.
Fokus: Nyere forskning innen folkehelsearbeid/rusmiddelforebygging, tidlig intervensjon og rusbehandling.
Målgruppe: Ansatte og ledere i kommunale sektorer og i spesialisthelsetjenesten som jobber innen folkehelse/rusforebygging, tidlig intervensjon og rusbehandling.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
