Psykologer ansatt i kommunene bør ikke bare behandle enkeltpersoner, men også jobbe med folkehelse rettet mot større befolkningsgrupper, ifølge ny rapport.
-Psykologer ansatt i kommunene ønsker å jobbe med folkehelsearbeid. Mange opplever likevel at behandling tar opp all deres tid, og at det er vanskelig å komme til på arenaer der folkehelse drives, sier psykologspesialist og NAPHA-rådgiver Ellen Hoxmark.
Hoxmark er prosjektleder for NAPHAs satsing på psykologer i kommunene. Hun støtter initiativet til å styrke psykologenes rolle i folkehelsearbeidet i kommunene, som nå er kommet gjennom den nye rapporten Psykisk helse i alt vi gjør – men hvordan?
-Rapporten gir konkrete råd og innspill til hvordan psykologen kan ta og få en rolle i det kommunale folkehelsearbeidet. Vi håper den kan være til inspirasjon for både psykologer, ledere og politikere i kommunene, sier Hoxmark.
Eksempler fra kommuner som har involvert psykologer i folkehelsearbeidet trekkes frem i rapporten. Mange av eksemplene er rettet mot barn og unge.
-De har mer definerte arenaer som skole og barnehage, hvor psykologer kan gå inn og kurse de ansatte i hvordan de kan jobbe forebyggende i forhold til psykisk helse, sier spesialrådgiver Anette Clausen i Psykologforeningen.
Blant eksemplene fra arbeid rettet mot voksne er ett fra Bærum. Der underviser psykologer fastleger i forebyggende psykisk folkehelsearbeid.
-Alle har en fastlege, og mange drar til fastlegen med sine plager lenge før de blir psykisk syke, står det i rapporten.
Som en del av undervisningen psykologene gir fastlegene i Bærum inngår det å opprettholde kontakten med arbeidslivet.
-Gjennom undervisning og veiledning øker legenes kompetanse i hvilke råd og tiltak som er nyttige for personer med lettere psykiske plager som angst, depresjon, søvnvansker og stressvansker, og hvordan argumentere godt for at det å opprettholde arbeid så langt som mulig kan være bedre «medisin» enn sykemelding. Med økt kompetanse og flere psykologiske og terapeutiske verktøy kan fastlegene fungere som viktige forebyggere innen psykisk helse, heter det i rapporten.
Anette Clausen trekker frem flere eksempler.
-Psykologer bidrar med å utarbeide kurs på temaer som angår mange mennesker, som er åpne for hele befolkningen. Søvnskole er ett eksempel fra Lørenskog, fordi man ser at søvnproblemer ofte er årsak til psykiske plager. De holder også kurs for flyktninger, om hvordan de kan ivareta sin psykiske helse i den situasjonen de er i. Kursene retter seg mot grupper, uavhengig av om man har symptomer eller ikke, sier Clausen.
Hvilken kompetanse er det så psykologene har, som gjør dem godt egnet til å bidra i det lokale folkehelsearbeidet?
Det praktiske folkehelsearbeidet deles i rapporten inn i seks faser: Kartlegging, analyse, planarbeid, valg av tiltak, implementering og evaluering. Psykologene har verdifull kompetanse knyttet til alle fasene, hevdes det.
Psykologen har kompetanse om påvirkningsfaktorer for psykisk helse. De er vant til å innhente informasjon, lese statistikk og lage undersøkelser. I kartleggingsfasen kan psykologen bidra med innhenting av informasjon om påvirkningsfaktorer og folkehelseutfordringer via offentlig statistikk, gjennomføring av lokale undersøkelser og med informasjon fremkommet i klinisk praksis.
Psykologer innehar forskningskompetanse om årsak- og virkningsforhold og konsekvenser av situasjoner på psykisk helse. De er skolert i å behandle spørsmål rundt kausalitet, og vet om de feilkilder som slike spørsmål kan inneha. Psykologers kompetanse kan således bidra til kvalitetssikring av analytisk folkehelsearbeid, hevder rapporten.
På et overordnet nivå kan psykologer bidra i utviklingen av kommunalt planverk som berører innbyggernes psykososiale og helsemessige vilkår. Likeledes kan psykologen bidra i tjenesteutvikling for å sikre rett fokus og høy kompetanse på psykisk helse. For å få dette til, må psykologen trekkes aktivt inn i prosessene. Dette kan gjøres ved samarbeidsrutiner eller ved å gis en posisjon i kommunen der planarbeid og tjenesteutvikling er en naturlig del av stillingen.
Psykologers akademiske kompetanse til å vurdere evidens og effekt kan være nyttig i fasen der tiltak skal velges.
Psykologer er kanskje den gruppen som har mest inngående kunnskap om hvordan man kan skape endring i mennesker og organisasjoner. Dette gir god bakgrunn for implementeringsarbeid.
Psykologen kan være med på å løfte opp behovet for dette, samt bidra inn i forskning og evaluering av folkehelsetiltakene.
Sjå KVITO-leiar Torbjørn Dyrlands råd til kommunar som vil legge til rette for arbeid til innbyggarar som lett fell utanfor.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
