-Som 22-åring fikk jeg beskjed om at jeg var i ferd med å utvikle schizofreni, og at det var et søtt engasjement at jeg ville studere. Dette vekket trassen i meg, sier kunsthistoriker Anne Blindheim (34).
SMITTENDE OPTIMISME: -Jeg møtte et fyrverkeri av en dame som var jobbkonsulenten min. Hun trodde så sterkt på meg at jeg begynte å tro på det selv, sier Anne Blindheim. Foto: Roald Lund Fleiner/napha.no
SMITTENDE OPTIMISME: -Jeg møtte et fyrverkeri av en dame som var jobbkonsulenten min. Hun trodde så sterkt på meg at jeg begynte å tro på det selv, sier Anne Blindheim. Foto: Roald Lund Fleiner/napha.no
Anne fikk en beskjed fra psykiateren sin som kunne tatt motivasjonen fra henne.
-Han antydet at jeg burde gjøre noe skjermet og ukomplisert, som å pakke esker. Han så diagnosen, og konkluderte ut fra den, ikke ut fra hvem jeg var og er, sier Anne.
Hun forteller at det å få bruke hodet på å lese store mengder teori og ha faste rutiner, var fantastisk for henne i årene hun studerte.
-Jeg kunne lære meg ting og forstå gjennom å lese. I perioder leste jeg 10-12 timer hver dag. Ikke fordi jeg måtte, men fordi jeg kunne og ville, forteller hun.
Nå har hun en mastergrad i kunsthistorie.
-Diagnosen schizofreni er ikke min identitet. Jeg er akademiker, datter, samboer, og når jeg diskuterer politikk er jeg først og fremst kvinne. Jeg har min unike bakgrunn, slik som alle andre, forteller hun til drøyt 50 ansatte i ACT / FACT-team som er samlet på Værnes utenfor Trondheim for å lære om arbeids betydning for psykisk helse.
Jobb har hun ikke – ennå. Etter et studieløp som tok 10 år på grunn av noen nedturer underveis, får hun nå hjelp til å skaffe seg arbeid gjennom FACT-teamet i Bergen, som jobber etter metoden Individuell Jobbstøtte (IPS). Den går ut på å skaffe mennesker med omfattende psykiske helseproblemer ordinært lønnet arbeid, parallelt med behandling.
-Dere tror kanskje at jeg ikke ligner på de andre dere hjelper, at jeg er så ressurssterk. Husk hvordan jeg ble møtt første gang. Jeg skulle bli uføretrygdet og pakke esker. Min sterkeste oppfordring er at dere må høre hvilke drømmer folk har, og jobbe ut fra de. Da kommer ressursene frem, mener Anne.
Da hun kom inn i IPS stilte hun med lave forventninger, fordi hun var redd for å bli skuffet.
-Jeg møtte et fyrverkeri av en dame som var jobbkonsulenten min. Hun trodde så sterkt på meg at jeg begynte å tro på det selv, sier hun.
Møtet med IPS har vist henne at hun blir tatt på alvor, og kan bli en ressurs.
-Jeg skal prøve å jobbe igjen for første gang siden 2003. Torgunn (jobbkonsulenten, red anm) snakker alltid om å gjøre den friske delen større enn den syke. Folk snakker om skattelette i Norge. Jeg drømmer om å betale skatt!
Hun fikk også lov til å trappe ned på medisiner, noe som ofte har vært en kamp for henne.
-Da jeg studerte oppdaget jeg at jeg har en langt større kapasitet uten medisiner enn med medisiner. Du ser det på vitnemålet. Med medisin fikk jeg aldri bedre enn C, uten medisin aldri under B.
Med behandlere rundt seg som snakker mer om løsninger og muligheter enn om sykdom, håper hun nå å komme seg ut i jobb for første gang siden 2003.
-Med psykologen min snakker jeg i dag knapt nok om sykdom. Da er det i tilfelle jeg som tar opp en utfordring, som jeg ikke har funnet løsningen på. Stort sett gir han meg artikler og boktips, forteller hun fornøyd.
Les også om jobbspesialist Torgunn Nesse.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?