- Vi teppebombes av mat- og aktivitetsråd fra for mange som ikke har helhetlig helsefokus og kan lett bli engstelige. Men det er egentlig lett å fri seg ut av denne jungelen.
Det sier fysiolog Ine Wigernæs, som slo et slag for enkelthet og sunn fornuft på fagdagen til kulturnettverket i Oppland nylig.
-Det er fint om vi klarer å le litt av alle som skal selge oss enkle løsninger og tanken om at et perfekt utseende er nøkkelen til lykke. Det gjelder å tenke at det er godt nok det som er.
-Har man et vanlig, variert kosthold og et normalt aktivt liv, er det bra nok, sier Wigernæs, som til daglig jobber med fagutvikling ved Beitostølen helsesportsenter.
Hun opplevde noen tankevekkende da hun holdt foredrag om fettmetabolisme i ei fjellbygd for noen år tilbake.
-De jeg tenker på som aller sunnest, rakk opp hånden og lurte på hva de gjorde feil. De spiste brød, smør og kjøtt og drakk helmelk, men var kanskje, med sin livsstil, de sunneste av alle. Nå var de blitt fortalt at karbohydrater var farlig.
-Jeg ble fryktelig trist over manglende evne fra både myndigheter og forskere til å ha til hensikt å gjøre folk trygge, sier Wigernæs.
Hun er opprørt over at så mange blir forført av det de ser i media og reklame. Og tenker det er synd at så mange skal gå på limpinnen.
-Ja, kroppen er komplisert. Men nei, det er ikke vanskelig å behandle den på en god måte. Alt du trenger av mat kan du handle på en middels liten butikk i Norge, og du kan sørge for å bli litt svett på ryggen hver dag. Mer vanskelig enn det er det ikke, påpeker Wigernæs.
Hun er ikke begeistret for måten mange forholder seg til kroppen på nå, som noe som skal betraktes, et objekt.
-Vi glemmer at kroppen opprinnelig, bare for inntil et par generasjoner siden, var et verktøy. I mange generasjoner var det den folk brukte for å skaffe mat til livets opphold. Nå har den for mange først og fremst blitt noe som sees på, beundres.
-Kaster vi oss inn i den tankegangen, blir det også så vi lytter til stemmene som sier: «Du er ikke bra nok. Gjør som vi anbefaler, så blir det bedre for deg, da kan du unngå den og den sykdommen».
-Og da er vi på villspor, sier Wigernæs.
Fysiologen slår fast at å være fysisk aktiv er så mye mer enn et forebyggende, medisinsk verktøy.
-Det er ikke derfor vi bruker kroppen. Helsegevinstene er iboende hvis vi ikke sitter så mye stille. Egenverdien av naturopplevelser, for eksempel; å få til en teknikk i kajakken eller med fiskestanga. Alt dette har så mye mestring og fellesskap i seg, sier Wigernæs.
Hun poengterer at folkehelse er langt mer enn å være mer fysisk aktiv og å spise sunnere.
-Det handler også om blant annet arbeidsmiljø, utdanning og sosiale nettverk. Det viktigste for folkehelsa er gode relasjoner, på jobb, i hjemmet og i fritida. Ensomhet er mye skumlere enn å veie fem kilo ekstra.
Det kan faktisk være slik at mange tilsynelatende sunne mennesker beveger seg bort fra den gode helsen i sin livsstil.
-Blir det for mye fokus på måltider og trening, prestasjon og kropp? Og for lite på familie, trygghet, fellesskap, overskudd, medmenneskelighet og raushet og glede? Da ligger man dårlig an.
-Da beveger en seg kanskje bort fra den gode helsen, konstaterer hun.
Wigernæs stiller spørsmålet: «Er kroppen den nye sjela?»
-Er det den vi lever for å optimalisere? Og har det blitt slik at mange av oss, med ett raskt blikk, kategoriserer folk rundt oss etter utseende og kroppsomfang?
Hun forteller om WHOs oppsummering av hvilke faktorer som er funnet å beskytte oss:
-Et optimistisk syn på livet, effektive strategier for håndtering av utfordringer, følelse av kontroll over konsekvenser og innflytelse i eget liv. Å kunne uttrykke glede. Dette er verdier som fremmer god helse.
Et for høyt kroppsfokus harmonerer ikke med disse verdiene, konstaterer Wigernæs. Det skaper ensomhet og fremmedgjøring
Nå håper hun at flere begynner å stille seg spørsmålet: Hva er mulig for meg i min hverdag, med mine ressurser?
-Hva kan jeg få til?» Man trenger ikke så mye utstyr, spesiell mat og mikkmakk. Det enkle fungerer ofte like godt, slår hun fast.
Både den som jobber med pasienter eller brukere - eller har egne utfordringer å jobbe med, kan få inspirasjon av å ta inn over seg aspektene til Wigernæs.
-En smart kar ved navn Anders Vege sa en gang at vi i stedet for å spørre oss selv: «What`s the matter with you?» kan spørre «What matters to you?»
-Når vi jobber med folk som er inne i en endringsprosess, kan vi spørre dem hva som betyr noe for dem. Det er ofte det som skal til for å starte en god prosess. Og det er mulig å få til ting med enkle midler.
På fagdagen til kulturnettverket i Oppland sto flere interessante foredrag på programmet. Les mer:
KILDE: kulturnettverk.no
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
