Et kraftlag kom sammen i Trondheim 1.april for å diskutere hvilket potensiale musikk kan ha ved rus- og psykiske helseproblemer.
Nord Universitet og NAPHA samlet sist fredag ressurspersoner fra forskjellige miljø og steder i landet for å komme sammen og diskutere musikkterapiens betydning for rus- og psykisk helsearbeid. En arena for å møtes og bygge nettverk.
Deltakerne representerte mangfold og tverrfaglighet og dannet sammen et kraftlag for å få musikkterapi kjent og anvendt i rus- og psykisk helsearbeid.
Deltakerne kom fra ulike steder og senter som; Fjordgata 19 Kunst og kultursenter, BONITAS, Placebo, KORUS- Nord Trøndelag, Lovisenberg DPS, Stjørdal DPS, universitet og høgskoler.
Program for dagen og deltakerliste finner du her.
Anders Dalane, førstelektor/musiker ved Nord Universitet åpnet dagen med å fortelle kort fra sin bakgrunn og hans interesse for musikkens betydning for helse og trivsel.
Livet handler om å møtes, og det er i alle fall det som gir livet mening, sa Dalane før han og alle deltakerne dro i gang workshopen med sang og dans. (video m/tekst: Deltakerne synger og danser i gang workshopen "Musikkens potensiale ved rus- og psykiske helseproblemer" )
Anders Dalane avsluttet med å si: "Man må ikke undervurdere betydningen av muligheten til å dele gode opplevelser i et menneskelig møte."
Hans Petter Solli, musikkterapeut v/Lovisenberg DPS fortsatte dagen med å snakke om hva musikkterapi er og hvordan musikk kan ha innvirkning på helse og livskvalitet. Han tok fram forskning fra Nord-Trøndelag (HUNT- helseundersøkelsen), og viste til spørsmålet om trønderne får bedre helse av kultur?
Resultatet av denne undersøkelsen viste blant annet at:
Solli viste også til forskning om sammenhenger mellom musikk og helse som er gjort ved Senter for musikk og helse, ved Norges musikkhøgskole, som primært driver med forskning på dette området. Videre kom han med henvisning til Cochrane-reviews gjennomført av norske musikkterapiforskere, som du finner lenker til her hos GAMUT - Griegakademiets senter for musikkterapiforsking.
Solli viste til at fysioterapi blir ansett som nyttig for alle, mens en ved musikkterapi lett henger seg opp i terapi-begrepet. Målgruppen som har nytte av musikkterapi kan spenne vidt fra barn, ungdom, voksne og eldre med psykiske vansker, man kan ha utviklingsmessige utfordringer/lærevansker, personer med rusproblemer, hjerneskader, fysiske funksjonshemninger og mennesker med aldersrelaterte vansker som demens, Parkinson og hjerneslag.
Musikkterapi er en ressurs- og samfunnsorientert praksis for både individ-, gruppe- og samfunnsnivå. I dette fremheves betydningen av å anerkjenne og stimulere personens ressurser, med fokus på å fremme helse, mestring, recovery, livskvalitet og velvære. Du kan lese mer om handlinger som fremmer folks trivsel og velvære i artikkelen «Fem veier til økt velvære» eller wellbeing på Naphas temaside for salutogenese.
Helsedirektoratet har anbefalt bruk av musikkterapi i faglige retningslinjer, både i de nye retningslinjene for rusfeltet og i faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser. De viser til at musikkterapi har dokumentert effekt og fremmer tilfriskning, og påpeker at behandlingen bør starte i en så tidlig fase som mulig for å redusere negative symptomer ved psykiske lidelser. Videre påpekes det i retningslinjenes kunnskapsgrunnlag at musikkterapi kan foregå i både kommunen, spesialisthelsetjenesten og kriminalomsorgen. Den kan være en del av et individuelt forløp, og som tiltak i gruppeterapi eller i åpne grupper. Terapien må utføres av personer med godkjent utdanning innen musikkterapi.
I Norge kan man studere musikkterapi som er en profesjonsutdanning på masternivå både ved Universitetet i Bergen og Norges musikkhøgskole. I Bergen tilbys utdanningen som en 5-årig integrert master i musikkterapi, og ved Norges musikkhøgskole finnes et tilbud om årsstudium og 2-årig master, som bygger på en relevant grunnutdanning.
Solli fortalte at det nå er ca. 400 musikkterapeuter i landet hvor ca.30 personer jobber innen rus- og psykisk helse.
Solli redegjorde kort for at også psykisk helsearbeid inngår i de norske musikkterapiutdanningene. Emner som psykologi, medisin, teori og praksis knyttet til musikkterapi innen psykisk helsearbeid, forskningsmetode, profesjonskunnskap og etikk inngår i studietilbudet.
Musikkterapeuten utvikler breddekompetanse og fleksibilitet med tanke på å bruke musikk i ulike helsekontekster gjennom studiet. Dette betyr at terapeuten møter den enkelte ut i fra hans/hennes unike musikalske forutsetninger, og innebærer at terapeuten er bevisst på å skape gode relasjoner. Videre krever det at terapeuten er fortrolig med ulike musikalske genrer, er fleksibel og tilpasser seg til personens behov. For eksempel å være bevisst på og ha kompetanse til å regulere intensitetsnivået i den musikalske samhandlingen slik at det ikke blir emosjonelt overveldende.
Solli trakk fram at musikkterapi gir muligheter for utvikling og endring gjennom et musikalsk og mellommenneskelig samarbeid mellom terapeut og den enkelte. Musikkterapi egner seg som et lavterskeltilbud og må være lystbetont og positivt for å skape et godt mulighetsrom for mestringsfølelse, og derigjennom kunne bidra til recovery hos den enkelte.
Solli stilte spørsmål om hvordan man på en god måte kan gjøre musikkterapi kjent og tilgjengelig over hele landet? Hvilke veivalg bør man ta? Med tanke på medikamentfrie behandlingstilbud som regjeringen har bestemt skal være en realitet innen 1. juni 2016 i alle landets helseforetak, er musikkterapi nevnt både som aktivitet og alternativt behandlingsvalg.
Solli viste her til to pågående forskningsprosjekt ved GAMUT som blant annet tar for seg musikkterapi og recovery; Musikkterapi på en recovery-orientert avdeling, i samarbeid med Kronstad DPS og et annet prosjekt i samarbeid med Helse Bergen MOT82. Se for øvrig Sollis egen doktoravhandling The groove of recovery,A qualitative study of how people diagnosed with psychosis experience music therapy.
Solli snakket også om brukermedvirkning og viste til gode eksempler fra praksis, hvor deltakere mente at de hadde oppnådd å få en sosial arena hvor de kjente seg som aktive aktører i eget liv. Tilbakemeldinger fra deltakerne viser at musikkterapi gir opplevelser av motivasjon, mestring, glede, vitalitet og håp. Opplevelser de betegner som sjeldne både under sykehusopphold og i livet ellers. Samtidig er det er flere brukere som forteller at musikkterapi bidrar til å lindre symptomer og smerte, og hjelper dem til å ha kontakt med og tolerere følelser.
Solli sa at deltakerne ofte framhevet at den sosiale erfaringen knyttet til musikalsk samhandling hadde stor betydning: Et annet viktig poeng de trakk fram er at musikkterapi ikke assosieres eller oppfattes som «behandling» i tradisjonell forstand. Dette er viktig med tanke på stigmatisering og utelukking både fra arbeidsliv og andre sosiale arenaer, noe forskning har påvist skjer fremdeles i alt for stor grad.
Solli spurte deltakerne om hvilke erfaringer de hadde med å samle systematiske erfaringer fra brukerne? KOR som metode ble diskutert.
Du finner foredraget hans her.
Musikk både som en aktivitet og terapeutisk tilnærming til ulike målgrupper ble presentert videre utover dagen.
Arve Almvik og Grete Daling presenterte prosjektet «Syng deg friskere».
Grete Daling var opptatt av rollen og kompetansen hos den musikalske lederen. Hun viste til at det fremdeles er for lite forskning på feltet, og spurte hvilken kompetanse eller grunnlag som var nødvendig i forhold til dirigentens, instruktørens eller veileders rolle?
Hun trakk fram tilbakemeldinger fra brukerne rundt dette, hvor det viktigste momentet for dem var at den musikalske lederen evnet å skape trygghet og tillitt, slik at kreativiteten ble frigjort hos deltakerne.
Du kan lese mer om dette i disse artiklene:
Tora Søderstrøm og Manna Fenes, begge musikkterapeuter, holdt et engasjerende innlegg med tittelen «Hvordan bli en rapper?»
De delte erfaringene sine om hvilke måter hip hop og rap kan brukes i musikkterapi med brukerne. De presenterte en 4-trinns-guide for rap-skriving, og gav rikelig med eksempler fra praksis underveis. De viste blant annet til en lenke hvor man får forslag til å lage seg tøffe rap navn og lot en av deltakerne prøve seg. Videre tok de opp noen utfordringer som for eksempel språk og verdier og hvordan man kan møte dem på best mulig måte. Musikkterapi skal være en arena for å kunne uttrykke seg fritt.
Behandlende, forebyggende og helsefremmende
Søderstrøm og Fenes var opptatt av at musikkterapeuter har den unike kombinasjonen av terapeutiske, relasjonelle og musikalske ferdigheter, som derigjennom kan gi mennesker muligheter til å finne nye positive uttrykk hos seg selv. Musikkterapeuter har gode forutsetninger for å tilby individualisert og tilpasset aktiviteter i trygge rammer/miljø og gode relasjoner. De kan jobbe både behandlende, forebyggende og helsefremmende. Som et eksempel trakk de fram at musikkterapi kan skape grobunn for en hobby eller interesse som igjen kan virke forebyggende i forhold til rus, psykisk helse, kriminalitet m.m.
Empowerment
Søderstrøm og Fenes var opptatt av at musikkterapeuter ikke var symptom og sykdomsfokusert, men derimot på jakt etter det friske i personen og hans/hennes ressurser. De kan hjelpe mennesker til å finne sitt unike uttrykk og identitet. Det at barn og ungdom gis mulighet til å utforske seg selv som noe annet enn et problem, syk eller vanskelig.
Videre snakket de om at det er viktig å gi barn og ungdom en arena hvor de kunne uttrykke seg, skape og være kreative. Det å gi dem muligheter til å få kjenne på frihet og styrke, finne fram til egne skapende krefter. Dette er med på å bygge empowerment hos brukeren selv og bidrar til å styrke identitet og selvbilde.
Søderstrøm mente det er viktig å kunne gi rom for å transformere vanskelige ting til noe estetisk – få noe positivt ut av det. For eksempel å få mulighet til å fortelle sin livshistorie i en sang/rap.
Tonje Farstad, daglig leder ved Fjordgata 19 Kunst og Kultursenter holdt et innlegg med fokus på brukermedvirkning.
Farstad holdt en engasjert presentasjon av tilbudet ved senteret og la vekt på at rammene ble tilpasset behovet hos brukerne. De hentet inn ulik kompetanse ut i fra hvilke kunst og kulturaktiviteter brukerne ønsket og hvilken kompetanse de trengte for å utvikle seg på området. Det kunne spenne fra for eksempel stemmepedagog, dirigent eller korist til ulike musikk aktiviteter, eller til forfatter for skrivekurs. Farstad mente senterets aktiviteter kunne tilby brukere å innta en annen rolle enn offer-rollen som ofte blir tilbudt i psykisk helsearbeid, både i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Hun var opptatt av at tilbudet ikke var stigmatiserende, men tvert i mot gav rom for utvikling og vekst, i motsetning til det å bare være en diagnose, et problem eller en sykdom.
Hun la vekt på at man som deltaker ved senteret ble tatt på alvor, sett og lyttet til. Vi stiller krav til deltakerne, noe som har med respekt å gjøre. Man får muligheter til å lære seg og mestre en aktivitet, noe som er med på å bygge opp en bedre selvtillit og identitet. Hun nevnte opp ferdigheter som å organisere og booke øvingsrom, stolthet ved ulike framføringer/utstillinger og sosiale ferdigheter. Viktige forutsetninger er å skape trygge og gode relasjoner.
En utfordring Farstad tok fram var å bli kjent for dermed å kunne nå målgruppen.
Berit Bøysen holdt et innlegg om musikk som aktivitet ved Tiller DPS, og fortalte om noen erfaringer hun hadde med dette. Hun hadde erfart at musikk kan skape gode muligheter for kommunikasjon og det å finne personlige uttrykk, samt en genuin glede. Hun var meget positiv og glad for at musikk nå kan tilbys som en aktivitet ved Tiller DPS, og mente at dette kan gi motivasjon og bidra til å skape økt selvforståelse, for eksempel jobbe med sosial angst og annen personlig vekst. Berit Bøysen avsluttet innlegget sitt med en nydelig låt på trekkspill.
Stikkordsmessig oppsummering:
Det ble ansett som svært viktig at det ligger et positivt menneskesyn til grunn for å kunne skape gode relasjoner og trygghet i både musikk- og kulturaktiviteter. Videre at det er sentralt å ha fokus på det positive og ressurser versus å se sykdom og begrensninger. Det ble også tatt opp at det er avgjørende at man selv har et overskudd for å kunne dra andre i gang.
Det var bred enighet om at dagen hadde skapt en viktig arena som de ønsket å holde på, ved å nedsette ei arbeidsgruppe for å holde tak i det videre arbeidet fremover. Det å bygge nettverk med hverandre, dele erfaringer og bli inspirert i det videre arbeidet opplevde de som nyttig. Kanskje skal vi holde en nasjonal konferanse om temaet neste gang?
Her finner du en kortere versjon av artikkelen: Krafttak for musikkterapi
Tilbud om informasjonskurs finansiert av Helsedirektoratet
MUSIKKTERAPI
for mennesker med psykiske lidelser og rusproblematikk
Musikkterapi reduserer
Musikkterapi forbedrer
Kilde: Nettsiden musikkterapi og psykisk helse hos Uni Research
(Edvin Schei: 2010)
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
