-Den gylne regel må også gjelde for forskning

-Den gylne regel må også gjelde for forskning

Forskning / Publisert: 05. april 2016.   Endret: 06. april 2016

Mener det er et paradoks at tjenestetilbud innen rus og psykisk helse forskes så mye mindre på enn tilbud innen fysisk helse, når disse er våre største folkehelseproblemer.

Mann og tavle med spørsmålstegn

UVISST: Uten en storsatsing på å forske på rus- og psykisk helsetjenester, vil man fortsatt mangle dokumentasjon på om de ulike behandlingene som tilbys faktisk er virksomme, understreker forfattere av et nytt Dagens Medisin-innlegg. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com.

UVISST: Uten en storsatsing p...

-Vi må ha like høye mål for kunnskapsnivået til dem som utfører rus- og avhengighetsbehandling, psykisk helse og kommunehelsetjenester, som vi har for somatisk behandling i spesialisthelsetjenesten. Noe annet er å gjøre pasientene og brukerne av disse tjenestene en grov urett.

Politisk løfte en tom frase?

Det skriver NAPHA-leder Trond Hatling og tre andre senterledere i et innlegg i Dagens Medisin.

De viser til Den gylne regel, som ble gjeninnført av den sittende regjeringen. Regelen går ut på at områdene rus og psykisk helse skal øke mer enn fysisk helse eller somatikk i hver helseregion.

-Uten å inkludere en satsing på forskning, innovasjon og kvalitetsutvikling, vil Den gylne regel gå inn i historien som en tom frase i helseministerens sykehustaler, skriver de.

Våre største folkehelseproblemer

Forfatterne av innlegget mener at rus og psykisk helse er våre største folkehelseutfordringer. De viser til at tilbudene for å behandle og følge opp pasienter og brukere med rus- og psykiske helseproblemer i spesialisthelsetjenesten og kommunene, i dag er systematisk mindre forskningsunderbygget enn tilsvarende i somatikken.

-Samtidig er områdene høyt prioriterte i helsepolitikken. Dette paradokset roper på styrket forskningsinnsats gjennom økte forskningsmidler til disse fagfeltene. I dag er vi imidlertid langt fra at Den gylne regel blir omsatt til forskning, skriver de.

Må bli mer effektivt og likt

De ønsker seg en økt forskningsinnsats som ikke går på bekostning av den eksisterende forskningen innen somatikk, men som kommer i tillegg til den.

-Uten styrket forskning kan vi ikke sikre at vi tilbyr den beste tjenesten på den mest effektive måten til alle pasienter eller brukere uavhengig av hvor de bor og hvem de møter, understreker forfatterne.

NAPHA-leder Trond Hatling har vært med å skrive innlegget i Dagens Medisin. Foto: Roald Lund Fleiner/napha.no arkiv.

Mer om

Forskning Nyheter Debattinnlegg

Les også

Publisert: 28/10/2015
Forskningskonferanse

-Lokalt psykisk helsearbeid grovt understudert

Publisert: 05/2/2014

Deltagerbasert forskning - nyttig for fagfeltet?

Publisert: 24/9/2014

HelseOmsorg21 - et kunnskapsløft for kommunene

Publisert: 23/9/2013

Å lykkes med praksisnær forskning

Publisert: 22/5/2012

-Aktiv forskning kan endre tjenestene

Publisert: 26/4/2016

-Behandling hjelper lite hvis man mobbes

Aktuelt
Publisert: 12/3/2025
Arbeid og psykisk helse

Nyttig modell for kommuner som vil jobbe smart med folkehelse og ungdom

– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!