En aktiv og meningsfylt hverdag for alle er tema når nærmere 180 personer samles i vakre Geiranger, til nettverkssamlingen «Ringar i Vatn» for psykisk helse- og rusfeltet i Møre og Romsdal.
"Divaen og doktoren" - Angelica Kjos bruker både ord og musikk når hun formidler egen recoveryhistorie og engasjement for musikkterapi som metode. Med seg hadde hun Peder James på gitar (foto: Irene Wormdahl, NAPHA)
"Divaen og doktoren" - Angelica Kjos bruker både ord og musikk når hun formidler egen recoveryhistorie og engasjement for musikkterapi som metode. Med seg hadde hun Peder James på gitar (foto: Irene Wormdahl, NAPHA)
Solen skinner over Geiranger og drar oppmerksomheten mot utsikten fra konferansehotellet, som innbyr til fantastiske naturopplevelser. For mange er nettopp det å komme seg ut på tur i vakker natur en meningsfull aktivitet. Andre derimot har av ulike årsaker lite meningsfull aktivitet i livet sitt.
Nettverkssamlingen «Ringar i Vatn» i Geiranger 24.- 26. mai, handler om nettopp dette, arbeid og meningsfull aktivitet. Programmet spenner vidt, og er innom alt fra musikkterapi, gaming og gambling, arbeid, bolig, familiearbeid, skole, fysisk aktivitet og integreringsarbeid med flyktninger.
Bakgrunnen er blant annet SINTEF-rapporten «Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2015. Årsverk, kompetanse og innhold i tjenestene» med IS-24/8 kartleggingen. Den konstaterte at kommunene sliter med å gi et godt tilbud til de med alvorlige psykiske helseplager, og få arbeids- og aktivitetstiltak. Dette gjelder også i Møre og Romsdal. Tallene fra Møre og Romsdals BrukerPlan-kartlegging i 2015 viser at over 60 % av de registrerte brukerne (i de 15 kommunene som var med i kartleggingen) ikke har tilfredsstillende lønnet arbeid eller meningsfull aktivitet, eller ikke har noen form for lønnet arbeid eller meningsfull aktivitet (BrukerPlan –statistikk 2015, Korfor).
Arbeid og aktivitet gir synergieffekter. Det virker inn på økonomi, sosial fungering, inkludering, nettverk og fysisk og psykisk helse. Derfor er det viktig å oppfordre tjenestene til å bli bedre på dette feltet.
-Jeg føler at når jeg går ut av musikkterapirommet så danser jeg og har fått mye energi. Jeg føler at det er noen som ser meg og mine ressurser, forteller Angelica Kjos, som har opplevd krig, seksuelle overgrep og mishandling i oppveksten.
Med sin smittende latter og gripende tekster og melodier, trollbandt hun salen med sin recoveryhistorie og engasjement for musikkterapi. Med seg på scenen hadde hun gitarist og lege, Peter James.
Hvilke aktiviteter som er med på å skape en meningsfull hverdag, er høyst individuelt. For Angelica Kjos ble dagene med musikkterapi kanskje de mest meningsfulle da hun ble innlagt i psykisk helsevern.
I musikkterapirommet opplevde Angelica å bli møtt på lik linje, hun og terapeuten skulle spille sammen. Der var ingen ekspert og bruker, men to likeverdige som begge skulle bidra i samskapingen av musikken. Angelica sier at musikkterapien gav henne frihet fra stigma, motivasjon og håp.
Angelika Kjos skriver sterke tekster og melodier om livet. Tekstene henter hun fra dagbøkene sine. I Geiranger åpnet hun med sangen «Vrimmel» hvor hun synger om en sjel som lengter hjem. Den ble skrevet når hun kom inn i rusbehandling og ville bli rusfri. Hun fulgte opp med «Colours in the sky» og «Nowbody like me», som var en av de første sangene hun skrev da hun var 11 år. Låten «Løvetann» er i følge Angelica en av de sterkeste låtene hun har skrevet. Den ble skrevet i en av de tøffeste periodene i livet hennes og handler om det å være et løvetannbarn og om hvordan det går an å komme fra helt ekstreme forhold og stå her i dag og være en diva, få skinne og bidra med sine erfaringer. Hun har etter hvert fått platekontrakt og skal få gi ut musikken sin.
-Jeg tror fremtiden kommer til å bli helt sykt bra! sier Angelica Kjos.
Hun presiserer likevel at musikkterapi er for alle med psykisk helse og rusproblematikk. Man trenger ikke ønske å bli artist for å ha nytte av dette. Og i de nye nasjonale retningslinjene for behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser og rusproblemer er musikkterapi en av de terapiformene som omtales.
LES MER om Divaen og doktoren og Musikkterapi-misjonæren
Jan Ivar Ekberg, A-larm, og Helle Jamtvedt Bruun, prosjektetkoordinator, presenterte et arbeids- og aktivietestiltak fra Søgne. Likemenn, eller mentorer, brukes til å følge opp både ansatte og arbeidsgivere.
-Det handler om å få jobb, nettverk, noe meningsfullt å gjøre, finne ut hva man er god til. Det er viktig å lete etter ressursene hos mennesker. Det betyr mye ha noen der som har tro på at du kan noe, fortalte de.
Samarbeid for fremtiden er et samarbeidsprosjekt mellom Søgne kommune, Søgne handelsstand, interesseorganisasjonen A-Larm og Agderforskning. Systemene utfordres av denne type samarbeidsprosjekt, og erfaringene deres er at samarbeidsformen utvikles og utvides gjennom prosjektperioden.
LES MER: Likemann er også jobbkonsulent
-Hvordan ser vi på rusbrukerne? Kan man se på erfaringene deres i rusmiljøet som ferdigheter eller ressurser? Livsløpet, rusen, økonomien, relasjonene - en samlet kompetanse?
Det er Marie Smith Solbakken, professor Universitetet i Stavanger, som spør. Hun inviterer til refleksjon og debatt når hun presenterer forskning fra rusmiljøet i Norge og dreining mot å også inkludere kulturøknomiske avhengigheten når man skal jobbe med rusmibrukere. Hun sier at behandlerapparatet har vært for opptatt av fysisk og psykisk avhengighet, og ikke like opptatt av den kulturøknomiske avhengigheten. Se for eksempel på hvor folk har sin tilhørighet, nettverk, relasjon, fellesskap, selvbilde, kompetanse! Det handler om å være inkludert eller ekskludert - og om hvor man kan være en ressurs.
I rusmiljøet er mange inkludert. De opplever respekt, anerkjennelse, suksess og sosial kontakt. I den legale delen av samfunnet, derimot, snus deres situasjon til det motsatte. De havner utenfor, har falt ut av skole, arbeidsmarked og boligmarked. I tillegg blir man isolert gjennom stigmatisering og marginalisering, sykeliggjøring, klientifisering og kriminalisering.
-Å slutte med rus er som tap på tap; du blir ensom, unyttig, lite respektert, har lite penger, få eller ingen venner. Tidligere erfaringer viser seg dessuten gjerne å være en hemsko. Noen har falt mer og mer utenfor gjennom 15 år. Hvordan kan hjelpeapparatet forvente at man skal krabbe seg opp igjen på to år? sier Solbakken.
-Det tar tid å falle ned, og det tar tid å krabbe opp igjen, påpeker hun i foredraget.
-Vi jobber med å styrke brukernes selvfølelse og opplevelsen av å mestre slik at de skal se på seg selv som en likeverdig samfunnsborger, sier Elisabeth Franzen fra Housing First-prosjektet i Bergen kommune.
Tilfredsstillende og stabile boforhold er viktig for folk. Når man snakker om en meningsfull hverdag er bolig viktig. Franzen inspirerer til nytenkning med å fortelle at det er mulig å jobbe godt med bolig og det å bo i ordinære bomiljøer også for de krevende brukergruppene.
-Bolig er en menneskerett, ikke noe man gjør seg fortjent til, sier hun.
Housing First handler om å snu det vi vanligvis gjør på hodet. Istedenfor å måtte behandles og mestre først, tenker man bolig først og så hva man kan bidra med for at vedkommende skal klare å bo der. Man jobber med valgfrihet i forhold til bolig og valgfrihet i forhold til oppfølging.
Denne måten å tenke bolig og boligoppfølging på, kan også brukes av andre tjenester som ikke har egne Housing First-prosjekter.
LES MER om Housing First
Viktig på denne nettverkssamlingen er "Møteplassen", der kommuner DPS og TSB møtes. Det organiseres distriktsvise grupper etter DPS-enes opptaksområde. Det jobbes med ulike lokale problemstillinger, man får kjennskap til hverandre og knytter kontakter. Som innledning til årets Møteplass holdt Einar Øverenget, Høgskolen i Hedmark, et filosofisk innlegg om menneskesyn og etikk: Menneskers autonomi og det å ta valg og beslutninger. Møteplassen jobbet deretter med etiske dilemmaer i hjelper-rollen, med fokus på handlingsmønster for å fremme god samhandling til beste for brukeren.
Siste dag av samlingen er viet eksempler på gode tiltak i fylket. Her fikk deltakerne presentert NAV Krisitansund sitt arbeid med utsatte barnefamilier, NAV Ålesund med NAV i skolen, aktivitetene til FIRE i Kristiansund og hvordan Ålesund kommune arbeider for en aktiv og meningsfylt hverdag for flyktninger. Erfaringer har vist at gode lokale tiltak som har blitt presentert på Ringar i Vatn har inspirert andre til å etablere lignende tilbud innenfor sine tjenester.
LES MER: på NAPHA’s nettsider finner du flere artikler om arbeid og aktiviteter. Artiklene omtaler alt fra gode eksempler på tiltak til nyttig fagstoff og forskning:
Kilder:
Ose, S. O. og Kaspersen, S. L. (2015): Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2015: Årsverk, kompetanse og innhold i tjenestene. SINTEF, Trondheim
BrukerPlan – kartlegging Møre og Romsdal 2015. KORFOR, Stavanger Universitetssjukehus, Helse Stavanger HF
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?