Gutten fra Moss var i utgangspunktet ikke spesielt interessert i samekulturen. Men så ble han gift med ei samisk jente, og har nå bodd i Karasjok i 14 år. Elgarøy jobber som psykologspesialist og forsker ved SANKS.

-I mange år jobbet jeg ved Psykisk helsevern og rus for voksne i Lakselv, der rundt halvparten av pasientene var samer. Jeg så at mange hadde en annen måte å snakke om problemene sine på, og en annen måte å møte helsevesenet på enn jeg var vant til sørfra, sier Elgarøy.

Annerledes syn på plager og helse

For helsepersonell med begrenset kunnskap om samisk kultur, kan dette by på utfordringer.

-De unngår for eksempel gjerne å bruke direkte ord om plager. I stedet for kreft kan man si alvorlig syk. Når de skal betegne hva som plager dem, er kanskje engstelig og trist ord som ikke er naturlige å bruke. I stedet snakker man mere indirekte og antydende, sier Elgarøy. Han slår fast at samekulturen er fasettert, og at synet på helse og plager kan være ganske annerledes hos mange samer enn i majoritetsbefolkningen.

-Samtidig er jo samer er like forskjellige som nordmenn, og man må hele tiden passe seg for å lage stereotypier og å over generalisere når man snakker om hva som er samisk kultur. Uansett, om kommunikasjonen mellom helsepersonell og samisk pasient ikke blir god, kan det påvirke behandlingsresultater på en negativ måte, sier han.

• Les mer om forskning ved SANKS

Skal undervise terapeuter

Elgarøy påpeker at mange helsearbeidere også har kulturforståelse.

-Men den kan være vanskelig å anvende i praksis. Dette ønsker vi å se nærmere på i forskningsprosjektet. Vi vil sammenligne en gruppe polikliniske pasienter som får behandling av terapeuter som har fått undervisning i samisk kulturforståelse – med en kontrollgruppe, forklarer psykologen.

Pasientene skal få spørreskjema før, under og etter behandlingen, og man vil se på behandlingseffekten. Terapeutene som får undervisning vil også få spørsmål om hvordan de bruker det de har lært.

Tilpasset diagnoseverktøy

En sentral faktor er at disse terapeutene skal bruke en intervjuguide fra diagnoseverktøyet DSM-5 når de snakker med pasientene.

-DSM-5 inneholder også en intervjuguide for å fange opp kulturelle forhold. Dermed får terapeutene mulighet til å ha med kulturperspektivet når de snakker med pasientene. Spørsmålene handler blant annet om hvordan pasienten snakker om problemene sine hjemme, hva han tror kan hjelpe, om han har prøvd alternative hjelpemetoder og hvordan han tror plagene har oppstått, forklarer Elgarøy.

Varsler og tro

Han påpeker at tro også er et område de mener det er viktig å være mer oppmerksomme på i behandling.

-Kristendommen står sterkt i de samiske bygdene. I tillegg har mange samer et levende forhold til drømmer og varsler, for eksempel hendelser de opplever i naturen, som de tillegger betydning. Dette har betydning for deres helse, sier Elgarøy.

-Mange får hjelp av helbredere

I tillegg er bruk av helbredere noe Elgarøy er interessert i å finne ut mer av.

-Vi tror det fremdeles er utbredt. Foreløpig finnes ingen gode tall på det for hele befolkningen, men funn fra to lokale pasientundersøkelser tyder på at det er vanlig.

-Dette er også noe veldig mange har historier å fortelle om, enten det er selvopplevd, eller de har hørt om det fra andre. Det virker som om mange får hjelp av helbredere.

Skal også jobbe klinisk

Han tror at behandleren kan forstå mer av hva som er pasientens utgangspunkt, og hvor pasienten finner hjelp og støtte, ved hjelp av intervjuguiden.

Funnene vil resultere i tre, fire artikler. Elgarøy anslår at avhandlingen vil ligge klar i 2019.

-Det kommer til å ta tid, sier han.

-Jeg skal jobbe klinisk i tillegg.

• Les mer om SANKS