Å være i en hage har en helbredende kraft. Dette kan personer som jobber med psykisk helse i kommunene bruke aktivt i møtet med brukere.
Det sier Grethe Nordhelle, som holdt foredrag på et seminar om hagen og mennesket på Gartneriet ved Bygdø Kongsgård nylig.
Nordhelle, som er psykolog med egen praksis, har også en fortid som advokat. Hun har skrevet flere fagbøker, blant annet «Hagepsykologi – naturens harmoniserende kraft» (2015).
-Hagen er naturen i fortettet form. Den har elementer både for å forebygge og reparere psykiske problemer, påpeker hun.
Seminaret, som hadde fokus på hagens betydning for psykisk helse, ble raskt fullbooket. Deltakerne kom fra mange ulike felt. Marianne Leisner, prosjektleder ved Gartneriet på kongsgården, forteller at det var helsearbeidere, lærere, landbruksskolelærere, folk fra fylkesmannen, hagefolk.
-Det er tydelig at dette er et tema mange er interessert i. Og vi har nå satt opp en ny seminardag 19. august, sier Leisner, som har bakgrunn som landskapsarkitekt og hagebrukskandidat. Hun har også drevet med grønn omsorg i ti år i Tjøme kommune.
-Det er fantastisk å oppleve hvilken positiv effekt det har på folk å grave i jorda. På Tjøme tenkte jeg årshjul, og laget en plan ut fra det. Om vinteren fant vi tang og tare i fjæra som vi laget gjødsel av. Utpå senvinteren sådde vi inne, og etter hvert plantet vi ute. Så er det luking og vanning og gjødsling – og til slutt høstet vi resultatet. Deltakerne fikk være med på hele prosessen, smiler Leisner.
Resultatet ble også foredlet videre.
-Kronblader av roser kan man tørke og bruke. Det samme med blader av ringblomst. Vi laget leppepomade av det. Marmelader og saft er fine sluttprodukter. Det gjør godt for sjela å være med i sånne prosesser. Det er noe vi ser på deltakerne, men også opplever selv, slår hun fast.
Siden hun begynte som prosjektleder ved Gartneriet i fjor, har det spirt og grodd mye. Seminarer, som det hun samarbeidet med Grethe Nordhelle om, er bare en av planene for Gartneriet videre.
Det er en liten bigård, her, en frukthage – og bak det hele er gårdsdriften, med melk- og kjøttproduksjon.
-Vi har en ide om flere seminarer, med ulike tema. Målet er at dette skal bli et sted folk kan få kunnskap og inspirasjon rundt økologisk hagebruk og landbruk, og betydningen det har for mennesket å være i det grønne elementet, poengterer Leisner.
Gartneriet har også et samarbeid med Unikom, Kirkens Bymisjon. Folk som har falt ut av skolen eller arbeidslivet han komme hit for å få arbeidstrening.
Frivillige som ønsker å ta i et tak kommer også iblant og hjelper til.
-Dette er et sted vi dyrker grønnsaker, men også et sted der folk skal vokse, og kjenne livskvalitet og glede ved praktisk arbeid. Folk i utlandet er for øvrig interessert i det vi holder på med. Nylig hadde vi besøk av ti italienere som ville se på tilbudet vårt og hvordan vi jobber, sier Leisner.
Før Nordhelle påpeker:
-Husk å bruke hagen terapeutisk. Den er en kilde til fred og harmoni. Ikke bare en fysisk men først og fremst en psykisk ladestasjon. Mange mennesker er uharmoniske. Det er viktig å huske på at vi kan velge våre omgivelser, sier hun. Og fortsetter:
-Omgivelsene er en sterk påvirkningsagent for vår psykiske helse. Og vi som voksne mennesker kan aktivt og bevisst langt på vei kan velge bort miljø som har ugunstig virkning på oss, og erstatte det med omgivelser som gjør oss godt. Vi kan bokstavelig talt «potte oss om», på samme måte som vi gjør med planter som ikke trives i sine vekstvilkår.
Nordhelle bruker mange metaforer fra plantenes verden for å forstå den menneskelige psykologien. Hun mener at man ved å studere plantenes verden kan lære mye om hvordan man kan bli harmoniske som mennesker.
I kommunen kan det være alt fra å tenke grønne områder for planleggerne, og bruke disse – til å høre med brukerne om de har en hageflekk.
-Kanskje de kan plante noen frø. Og se det spire og blomstre, før de så høster det inn og nyttiggjør seg resultatet, sier hun.
Selv har hun en hage hjemme på Bygdøy, der hun har sin private psykologpraksis.
-Jeg sier ofte til klientene mine at de bare må bruke hagen min som de vil, etter eller før timen. Når jeg ser dem etter de har vært der, har de ofte et smil om munnen. For ei stund har de vært i et annet element enn i de dystre tankene. Og det har bygget dem litt opp.
-Mange blir også inspirert til selv å utvikle noe av det samme rundt seg der de bor. Bare en liten altankasse eller en bakgård der de dyrker noen planter, kan gi dem litt av den samme effekten. «En plantedusj» som gjør psykisk godt på et mystisk vis.
Grethe Nordhelle skriver i sin bok «Hagepsykologi – naturens helbredende kraft»:
Mennesket har bestandig levd nær naturen. Men i tastetrykkenes tidsalder er det stor fare for at vi fjerner oss fra naturen og en naturlig livsførsel. Både den teknologiske utviklingen, det høye tempoet og jaget etter stadig høyere materiell levestandard synes å skape mer fysisk og psykisk ubalanse for mennesker.
KILDE: Marianne Leisner, prosjektleder, Gartneriet
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
