Skole og helsevesen mangler kunnskap og forståelse for kjønnsidentitet som helserelatert tema og problematikk. I levekårsrapporten Alskens folk foreslår forfatteren tiltak.
HVILKET KJØNN? Viktige samfunnsarenaer som skole og helsevesen trenger økt kunnskap om kjønnsidentitet utover en mann-kvinne forståelse. Lang færre en de som trenger behandling, får det, i følge levkårsrapporten Alskens folk.
HVILKET KJØNN? Viktige samfunnsarenaer som skole og helsevesen trenger økt kunnskap om kjønnsidentitet utover en mann-kvinne forståelse. Lang færre en de som trenger behandling, får det, i følge levkårsrapporten Alskens folk.
Fra 1. juli 2016 kan man selv bestemme hvilket juridisk kjønn som skal framgå av folkeregisteret og personnummeret.
Juridisk kjønn skal nå være basert på egen opplevelse av kjønn og kjønnsidentitet. Det skal ikke lenger stilles krav om en bestemt diagnose eller medisinsk behandling for å få endret hvilket kjønn man er registrert med.
Kilde: Helsedirektoratet
Mange som opplever annen kjønnsidentitet enn den de er tillagt ved fødselen, velger å skjule det.
Rapporten Alskens folk - om levekår, livssituasjon og livskvalitet for personer med kjønnsidentitetsproblematikk, skrevet av Janneke van der Ros og ble publisert i 2013. Den er den første levekårsundersøkelsen gjort om denne gruppen i Norge. Formålet med prosjektet var å presentere viktige trekk ved levekår, livssituasjon og livskvalitet til personer med kjønnsidentitetstematikk, det vil si personer som erfarer manglende samsvar mellom kjønn tillagt ved fødsel og egen opplevd kjønnsidentitet.
Rapporten slår blant annet fast at det på mange samfunnsarenaer i Norge mangler kompetanse og forståelse for tematikken.
Prosjektet rapporten bygget på var en oppfølging av Regjeringens handlingsplan Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner 2009-2012 (Barne- og likestillingsdepartementet 2008).
Det første hovedfunnet var at det er mangelfull kompetanse om, og lite forståelse for, kjønnsidentitetstematikk på alle arenaer i samfunnet. Mange velger ikke å være åpne om sin identitet, med negative følger for livsvilkår og livskvalitet. Selv om det kan ha hatt store konsekvenser for den enkelte å stå frem, viser resultatene fra denne undersøkelsen at belastningene med å skjule sin kjønnsidentitet likevel er større.
Det andre hovedfunnet var at det er utilstrekkelig kompetanse om transseksualitet i helsevesenet. Rapporten konkluderer med at langt færre enn de som trenger det får riktig diagnose og ønsket behandling.
Forfatteren foreslår følgende fire tiltak for å bedre livskvalitet for transpersoner:
Fra 1. juli 2016 kan man selv bestemme hvilket juridisk kjønn som skal framgå av folkeregisteret og personnummeret.
Juridisk kjønn skal nå være basert på egen opplevelse av kjønn og kjønnsidentitet. Det skal ikke lenger stilles krav om en bestemt diagnose eller medisinsk behandling for å få endret hvilket kjønn man er registrert med.
Kilde: Helsedirektoratet
Det mener ledere fra Nav-kontorer og helsetilbud i Askøy kommune og Øygarden kommune.
Sjå KVITO-leiar Torbjørn Dyrlands råd til kommunar som vil legge til rette for arbeid til innbyggarar som lett fell utanfor.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?