Statlig sponset BI-utdanning for kommunale helseledere hjelper Asker i deres recovery-satsing, mener mellomleder i psykisk helse- og rustjenester, Morten Aastad.
-Studiet er som hånd i hanske med kommunens visjoner og konkrete utfordringer, mener Aastad.
Han viser til stadig flere oppgaver og økt ansvar for kommunenes psykisk helse- og rustjenester.
-Kommunalt psykisk helsearbeid vil stå overfor flere arbeidsoppgaver, og til flere personer som følge av samhandlingsreformen. Men det er ikke sikkert at vi kan se for oss at ressursene vil øke i takt med oppgavene. Da må en tenke nytt, mener Aastad.
Han trekker frem innovasjon, tjenesteutvikling og transformasjonsledelse som nøkler for å lykkes.
-Vi må i større grad spille på den enkeltes ressurser. Samskaping med brukerne betyr at de må involveres til å være mer i førersetet i eget liv, og inkluderes i plan- og i tjenesteutviklingsarbeid. Samtidig skal dette skje innenfor gitte rammer og retningslinjer. Dette krever holdningsendringer, mener han.
Han tenker da på holdningene både hos sine egne ansatte og blant brukere og pårørende.
-Jeg synes BI-studiet har lært meg noe om hvordan jeg som leder kan bidra til at de ansatte kan være proaktive i å skape forståelse for recovery, og videreformidle til både brukere, pårørende og nære, sier han.
Nettopp dette har vært tema for prosjektoppgaven han har skrevet.
-At studiet er så tett knyttet opp til den daglige jobben vi gjør i kommunen gjør at jeg kan si jeg har fått med meg kunnskap om tjenesteinnovasjon for fremtiden, mener Aastad.
Selv har han ansvar for botilbud for mennesker med kombinasjonen psykiske helseproblemer og rusutfordringer.
-I Asker kaller vi det medborgerskap når vi satser på å skape noe sammen med brukerne, med utgangspunkt i deres ressurser og ønsker, sier han.
Han viser til at kommunen har flere arenaer for samskaping.
-Vi har brukerråd, recoveryverksted, brukerrepresentanter i omstillingsprosess og beboermøter på botiltak, for å nevne noe.
Morten Aastad tilhører det første kullet av kommunale helseledere som har gjennomført nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten ved Handelshøyskolen BI. Utdanningen er finansiert av Helsedirektoratet, og inngår i et mastergradsprogram. Han har studert ved BI i Nydalen i Oslo. Også ved BI Stavanger har det vært et tilbud det siste året.
-Nå fra høsten utvides tilbudet fra 108 til 162 studieplasser. I tillegg til to klasser i Oslo starter også en klasse ved BI i Trondheim, der deler av utdanningen vil bli lokalisert ved BI i Bergen, opplyser prosjektleder for Kompetanseløft 2020 i Helsedirektoratet, Sigrun Heskestad.
Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten er et sentralt tiltak i Kompetanseløft 2020 som er regjeringens satsing på rekruttering, kompetanse og fagutvikling i helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Tilbudet videreføres til år 2020, avhengig av årlige vedtak i statsbudsjettet, forteller Heskestad.
-Det er stor interesse for dette programmet. Vi prøver å ha en god miks i klassene fra de ulike deler av primærhelsetjenesten, sier studiekoordinator for utdanningen ved BI Nydalen, Liv Anne Furmyr.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
