- Vi må tørre å spørre brukerne om hvordan hjelpen vi gir er nyttig - og så må vi ta svarene til følge. Det sier psykologspesialist Birgit Valla når hun underviser om Feedback-informerte tjenester(FIT).
Hvis vi ikke tar tida, er det vanskelig å vite om vi har forbedret oss siden forrige gang vi løp distansen.
Innenfor psykisk helse og rus er det generelt en svak tradisjon for å undersøke kvaliteten på egne tjenester. Hvor effektfull er hjelpen og hvordan virker det den enkelte behandler gjør? Får den enkelte det bedre? Feedback-informerte tjenester (FIT) innebærer bruk av verktøy som kan gi oss tilbakemelding om nettopp dette.
-Det kan være lurt å spørre seg om hvordan tjenesten ville sett ut om den ble bygget opp ut fra det folk forteller at de vil ha, sier psykologspesialist Birgit Valla, som er leder i Stangehjelpa.
Valla holder ofte kurs om FIT og verktøyene som hører til, tidligere kjent som KOR på norsk. NAPHA var til stede på et av kursene.
-Mye av det vi som terapeuter gjør er ikke nødvendigvis viktig for brukerne. Vi må gjøre mer av det de opplever som viktig, og da må vi spørre dem for å få tilbakemelding om hva det er, sier Valla til kursdeltakerne.
FIT er et godt verktøy når vi skal be dem vi skal hjelpe forklare hvordan de har det.
Med FIT kan vi også hjelpe mer effektivt. Det handler ikke om at det skal gå fortere, men om å oppnå mer.
Verktøyet FIT kan benyttes uavhengig av behandlingsmetode, og er dokumentert å ha effekt på forbedring av behandlingen. Det brukes i både individuell behandling, gruppebehandling, familiebehandling og i miljøterapeutisk arbeid.
-Andre verktøy kan rent forskningsmessig være bedre, men de er ikke like enkle å bruke. Grunnen til at vi bruker FIT, er at det er enkelt og praktisk, i tillegg til at det er godt forsket på, sier Birgit Valla.
-FIT egner seg ikke i en veldig strukturert tjeneste, hvor det er lite vilje til endring. FIT vil da bare skape frustrasjon, forklarer Valla.
Innføring av FIT kan endre kulturen der du jobber. Dere spør brukerne hva de trenger, og om hjelpen virker, og justerer tjenestene etter svarene dere får.
Det å bruke FIT kan også i seg selv vekke engasjement. Den enkelte vil oppleve å bli involvert i valg omkring veien videre i behandlinga. Med dette vil en også ta større ansvar for endring og bedring.
-Vi trenger systematisk tilbakemelding på det vi gjør. Hvis ikke blir det som å springe 100-meteren uten å ta tida, hevder Valla.
I undervisning på kurs referer hun til K.A Ericsson mfl. og læringsteorien «deliberate practice», som blir nærmere forklart i hennes egen bok, Videre, Hvordan psykiske helsetjenester kan bli bedre?
Deliberate practice er en måte å forbedre seg på. Det beskrives som handlinger som er spesielt utformet for å forbedre prestasjoner, ofte ved hjelp av en lærer. Metoden beskrives som mentalt krevende, lite gøy, og den krever refleksjon. Enkelt sagt handler det om:
Forskning som verktøyet FIT baserer seg på, viser at erfaring ikke forklarer forskjell i resultater, eller effekt, av terapi. En mulig grunn til det kan være at vi ikke bruker systemer for å forbedre oss.
-Terapeuter har dårlig bedømmelse av egne prestasjoner. Fagfolk blir lett blinde for det som ikke fungerer, og overvurderer effekten av egen hjelp. Vi vil gjerne tro at det går bedre enn det gjør med dem vi forsøker å hjelpe, sier Valla.
Vi vet heller ikke hvem som er til hjelp og hvem som ikke er det, Slik er det i mange bransjer- ikke bare terapeutbransjen. Profesjon og alder forklarer heller ikke hvem som gjør det best.
I sin jobb som leder av en psykisk helsetjeneste sier Valla gjerne til sin personalgruppe at om de ikke gjør feil, så gjør de ikke nok. Hun råder andre ledere til å rose ansatte som gjør feil, og til å spørre: «Hva kan vi lære av dette?».
Personalgruppen trenger hverandre når en innfører FIT, og en må ha et miljø der det er rom for å gjøre feil.
-Det handler ikke om at brukerne skal bestemme alt. De vet ikke alltid hva som er rett, men det vet heller ikke vi. Det handler om å skaffe tilbakemelding for å forbedre seg, forklarer Valla.
Vi må tørre å se på det vi ikke får til, for at vi skal bli bedre.
Les mer
Ericsson, K.A., Krampe, R. T., & Tesch-Romer, C. (1993). The role of deliberate practice in the acquisition of expert performance. Psychological Review.
Ericsson, K.A., Deliberate Practice and the Acquisition and Maintenance of Expert Performance in Medicine and Related Domains. Academic Medicine, Vol 79, 2004.
Nissen Lie, H.A Monsen, J.T., & Rønnestad. Therapist predictors of early patient-rated working alliance: A multilevel approach. Psychotherapy research, 20(6), 627-646,2010.
Orlinsky & Rønnestad. How psychotherapists develop, APA Washington DC (2005).
Valla B: Videre, Hvordan psykisk helsetjenester kan bli bedre. (2014).
Valla B. Brukers medvirkning i psykoterapi: behov for kompetanseutvikling. Tidsskrift for Norsk Psykologforening 2013; 47 (4): 308-14.
https://heartandsoulofchange.com/content/measures/download.php
Feedback-Informed Treatment (FIT) et verktøy som legger til rette for systematisk tilbakemelding fra bruker til behandler. Den som mottar behandling rapporterer inn sin vurdering av hva som er virksomt i behandlingen og hva som er viktig i relasjonen med behandler, og det benyttes skåringsverktøy.
Sjå KVITO-leiar Torbjørn Dyrlands råd til kommunar som vil legge til rette for arbeid til innbyggarar som lett fell utanfor.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
