-For å få til mindre bruk av tvang er det nødvendig med tettere samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten.
Det mener avdelingsleder for Psykisk helse og rus i Moss kommune, Tor-Øystein Gulliksen. Han får støtte av Berit Dahle og Marit Solerød. Dahle er enhetsleder for Kompetansesenter for rus og psykisk helse i Sarpsborg, mens Solerød leder avdeling Psykisk helse i Marker kommune.
7.juni deltok de på en samling hos Fylkesmannen i Østfold, hvor hovedtema var en plan som Sykehuset Østfold jobber med for å få ned bruken av tvang overfor mennesker med psykiske lidelser.
-Jeg mener at mest mulig hjelp og behandling bør skje i brukerens eget hjem. For eksempel kan dette ivaretas av ambulante team fra Distriktpsykiatrisk senter (DPS). Kommunene og DPSene må kunne ha et tett samarbeid om å unngå tvangsinnleggelse, og en tydelig rollefordeling slik at alle vet hva de skal gjøre når en krise oppstår hos en bruker, mener Gulliksen.
Han tror mange tvangsinnlegges unødvendig, for eksempel fordi de havner hos en legevakt som ikke kjenner dem, og som velger tvangsinnleggelse for å være på den sikre siden. 2009-tall viser at Østfoldkommunene det året hadde størst bruk av tvungen observasjon i Norge. Når det gjaldt bruk av tvungent psykisk helsevern generelt var tallene imidlertid blant de laveste i landet.
Les også: Tvang, forskning og følelser
Ragnhild Tranøy, divisjonsrådgiver for psykisk helsevern ved Sykehuset Østfold, peker på at man lenge har hatt en tradisjon for å bruke døgntilbud ved akutte situasjoner da det i snart hundre år har vært et psykiatrisk sykehus, Veum, sentralt i fylket.
-Det kan se ut til at det har blitt innarbeidet en praksis over lang tid som har medført at tvungen observasjon blir hyppig brukt som innleggelsesparagraf. At vi ikke ser de samme høye tallene i forhold til vedtak om tvungent psykisk helsevern, viser imidlertid at de fleste pasientene blir skrevet ut kort tid etter innleggelse, sier hun.
Tranøy tror også at tilgjengeligheten, ved at det er korte geografiske avstander i fylket, kan være en medvirkende forklaring på at brukere oftere begjæres innlagt på tvungen observasjon i Østfold enn andre steder.
Berit Dahle mener at det er alt for lite kontakt mellom hennes kommune Sarpsborg og spesialisthelsetjenesten.
-Vi er en stor kommune med rundt 800 årlige brukere av det kommunale psykiske helsetilbudet. Vi har bygd opp et stort og mangfoldig tjenesteapparat som på mange måter ivaretar brukernes behov. Men når disse brukerne utvikler store kriser så er ikke kontakten med spesialisthelsetjenesten god nok, mener Dahle.
Hun opplever det frustrerende ikke å ha oversikt over når folk legges inn hos og skrives ut igjen fra spesialisthelsetjenesten.
-Kanskje kunne mange tvangsinnleggelser vært unngått hvis de som havner direkte hos spesialisthelsetjenesten i stedet hadde en spesialsykepleier å snakke med i kommunen, sier hun.
Hun forteller at det eksisterer en samarbeidsavtale mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten, men at denne ikke følges opp godt nok i praksis.
På samlingen hos Fylkesmannen i Østfold 7.mai var et tyvetalls ledere innen kommunalt psykisk helsearbeid til stede. Flere uttrykte at de gjerne skulle vært involvert mer i det pågående arbeidet med en plan for mindre bruk av tvang.
-Vi burde sitte i arbeidsgruppa og være med på å utforme planen, mener Tor-Øystein Gulliksen.
Ragnhild Tranøy, som leder arbeidet med planen på vegne av Sykehuset Østfold, er glad for at temaet engasjerer og lovet å ta med seg de mange innspillene fra deltakerne videre.
Fylkesmannen i Østfold arrangerer slike kontaktmøter fire ganger i året med de som jobber med psykisk helsearbeid i kommunene.
-Dette er noe vi i NAPHA gjerne ser at flere fylkesmenn arrangerer. Møtene er viktige fordi man får samlet alle kommuner i regionen til dialog og erfaringsutveksling om hvordan man kan drive bedre psykisk helsearbeid, sier faglig rådgiver i NAPHA, Petter Dahle.
Dahle holdt under møtet et innlegg om psykisk helsearbeid som kunnskaps- og praksisfelt, og sett fra et brukerståsted.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
