17. oktober åpner helseminister Bent Høie utstillingen HJEMME HOS mennesker med alvorlig og langvarig psykisk sykdom, ved Nasjonalt medisinsk museum i Oslo.
-Når jeg blir suicidal, durer jeg ut på kjøkkenet og setter på radioen ganske høyt. Jeg sitter ved kjøkkenbordet, lukker opp kjøkkenvinduet. Så tar jeg bildene av barnebarna og setter foran meg. Det holder meg fast.
Det sier en av de 11 personene som Nasjonalt medisinsk museum har vært på besøk hos.
-Bakgrunnen for at vi gjorde dette er at de psykiatriske asylene er nedlagt, og folk med psykiske lidelser bor i stor grad ute i samfunnet. Behandlingsrommet er flyttet inn i hjemmet på en måte. Vi ville sjekke hvordan folk har det nå, sier prosjektleder Ellen Lange ved Nasjonalt medisinsk museum/Norsk Teknisk museum, til napha.no.
Med seg hadde hun fotograf Håkon Bergseth, og medisinhistorisk konservator Olav Hamran. Utstillingen Hjemme hos mennesker med alvorlig og langvarig psykisk sykdom viser fotografier og fortellinger fra disse besøkene. Den åpner 17. oktober, og varer til 1. september 2017.
-Det var veldig interessant og hyggelig, og også tidkrevende, både å finne dem og etablere kontakten, sier Lange.
De besøkte ektepar, barnefamilier og folk som bor alene. Alle med det til felles at de har alvorlige psykiske helseproblemer. Ifølge Lange var det veldig forskjellig hvordan de hadde det, samtidig som det var en del fellestrekk.
-De fleste er folk som føler på et utenforskap. De aller fleste har følt det lenge, og gjør nok det fortsatt. Mange har opplevd kjipe ting i barndommen, som mobbing eller seksuelle overgrep, eller bare følelsen av å ikke passe inn, sier hun.
Mens noen føler seg gitt opp av behandlingssystemet, har andre mer positive erfaringer.
-En hadde avtale med en institusjon om at hun kunne si fra når hun trengte innleggelse. De aller fleste hadde et mål om ikke å være på institusjon, de ville være hjemme. Samtidig var det for noen deilig å ha innleggelse som en nødutgang, sier hun.
Flere fortalte om gode opplevelser med oppsøkende team.
-De verdsatte konkret hjelp i hverdagen, som hjelp til vasking, og det å lage en struktur med dagsplaner og ukeplaner på tavle.
Måltider, gå i butikken, leggetider, legeavtale eller deltakelse i organisasjonsliv og andre aktiviteter, kunne stå på tavlene.
Samtidig som de fleste hadde krevende liv, hadde de store ressurser som de fikk brukt.
-For eksempel drev en med hest og hundedressur. Et ektepar var støttekontakt og aktive besteforeldre, en var aktiv musiker og hadde gitt ut CD-er, en annen skrev på en roman, en laget kunsthåndverk og strikket til en strikkemesse, mens en annen hadde en vaskejobb, oppsummerer hun.
Flere brukte også en del tid ved dagsentre.
Til åpningen 17. oktober lanserer museeet også en bok med samme navn som utstillingen, der alle bildene og historiene er samlet.
-Vi begynte med å kalle det en katalog. Men nå er den blitt på 100 sider og er veldig flott, så vi har omdøpt den til bok, smiler Ellen Lange.
Flere hjem som er besøkt:
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
