-De av helsearbeiderne som har erfaring med å spørre eller snakke med pasienter om vold forteller at de aller fleste pasienter eller brukere synes det er greit å snakke om dette, står det i den nye rapporten Kommunale helse- og omsorgstjenesters arbeid med vold i nære relasjoner.

Vise at vold rammer flere

I rapporten har Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) intervjuet jordmødre på helsestasjon, helsesøstre i skolehelsetjenesten, fastleger og ansatte i hjemmesykepleien om deres erfaringer fra arbeidet med vold. Blant konklusjonene er også at det for mange pasienter hjelper å vite at flere opplever det samme.

-For mennesker som er utsatt for vold i nære relasjoner, kan det å vite at man ikke er alene bidra til å gjøre opplevelsen lettere å håndtere. Å vise at vold rammer flere, og at pasientens reaksjoner på volden ikke er unormale, kan i seg selv bidra til at pasienten føler seg mindre alene. Derfra kan kanskje veien til å oppsøke videre hjelp være enklere, skriver NKVTS i rapporten.

Trenger ikke være ekspert

Også helsepersonell som ikke opplever å ha stor kompetanse på området anbefales å ta opp temaet.

-Å føle seg «sett» er viktig for mennesker i sin alminnelighet, og ikke minst om man har det vanskelig. Hvordan man skal jobbe videre med problemstillingen har helsearbeideren mulighet til å finne ut av senere, fortrinnsvis i samråd med pasienten, står det i rapporten.

Best å kjenne hverandre

At de ulike tjenestene kjenner godt til hverandre mener de fleste av de 15 intervjuede helsearbeiderne er viktig for å få til godt samarbeid.

-Både å kjenne den andres arbeidsbetingelser og rammeverk, men også å ha personlig kjennskap til hverandre gjennom å ha møttes i jobbsammenheng, kan senke terskelen for å ta kontakt. God informasjonsflyt i saker partene samarbeider om er sentralt, konkluderer rapporten.

Nok tid - og lett tilgjengelig

Helsearbeiderne i undersøkelsen er bevisste på at det er viktig for mennesker som opplever vold at helsepersonell setter av nok tid og er lett tilgjengelige for dem.

Fastlegene som ble intervjuet fortalte for eksempel at de raskt setter opp ny time, og setter gjerne av en dobbelttime til problemstillinger som kan være vanskelig å snakke om. Ansatte i hjemmesykepleien er løsningsorienterte for å utnytte tiden godt i en travel arbeidshverdag. Helsesøstrene i skolehelsetjenesten prøver å være synlige for barna. De legger særlig vekt på å være tilgjengelige for barna etter undervisning om vold i nære relasjoner, som etter deres erfaring ofte medfører at barn forteller om egne opplevelser. Jordmødrene på sin side ser det å ha god tid som et av de fremste fortrinnene ved jordmorrollen, og holder fast ved dette i møte med de gravide kvinnene, selv om de ikke alltid selv har en opplevelse av å ha god tid.

Sterkest føringer for jordmødre

Av de fire yrkesgruppene som er intervjuet i undersøkelsen er det jordmødrene som har klarest føringer fra myndighetene på å ta opp vold med alle gravide, gjennom retningslinjer fra Helsedirektoratet. Av de fire intervjuede jordmødrene svarte tre at de spør alle gravide om dette. Den fjerde gjorde ikke dette systematisk fordi hun syntes temaet var vanskelig å komme inn på, og ikke hadde funnet ut av hvordan hun kunne håndtere dette på en måte som føltes riktig for henne.

NKVTS´ begrunnelse for å intervjue helsepersonell fra de fire tjenestene, var et mål om å få snakke med helsepersonell som møter mennesker i ulike situasjoner og faser av livet.