Her finner du innhold om angst og depresjon, veiledere, verktøy og annen relevant informasjon. Noe er også tilgjengelig på flere språk.
Rask psykisk helsehjelp er et behandlingstilbud for personer over 16 år med mild til moderat angst, depresjon, og/eller søvnvansker. Behandlingen baserer seg på veiledet selvhjelp og kognitiv terapi, som er en veldokumentert behandlingsmetode for psykiske lidelser.
Behandling og oppfølging skjer i tverrfaglige team, og det er minst én psykolog tilknyttet hvert team. Alle som jobber med rask psykisk helsehjelp gjennomfører videreutdanning i kognitiv terapi i regi av Norsk Forening for Kognitiv Terapi (NFKT).
Rask psykisk helsehjelp bygger på den britiske modellen ”Improved Access to Psychological Therapies” (IAPT). Erfaringene fra Storbritannia - som siden 2008 har tilbudt flere hundre tusen pasienter kortidsintervensjoner etter denne modellen - indikerer at innsparingene i offentlige ytelser, som for eksempel sykepenger til mennesker med psykiske lidelser, er langt høyere enn kostnadene ved å drifte prosjektet. Satsningen har et mål om en forventet bedringsrate på ca. 50 prosent.
Last ned og les rapporten om resultater etter tre fullfinansierte år med IAPT i Storbritannia: "IAPT three-year report - The first million patients".
Kognitiv terapi, som også kalles kognitiv atferdsterapi, retter seg mot problemløsning og innsikt i sammenhengen mellom tenkning, handlinger og følelser. Et viktig mål er å bryte selvforsterkende onde sirkler som opprettholder psykiske helseproblemer.
Gi folk fiskestang
Torkel Berge fra Norsk Forening for Kognitiv Terapi, har fortalt at litt av bakgrunnen for at man har valgt kognitiv terapi som tilnærming i Rask psykisk helsehjelp, er at folk skal kunne hjelpe seg selv. Hjelperne skal være støttespillere og fasilitatorer – de skal ikke løse problemene for brukerne.
-Ikke gi folk fisk, gi dem fiskestang, har Berge forkynt på nettverkssamlinger for teamene, til latter og anerkjennende nikk fra deltakerne.
Berge har også understreket viktigheten av at det blir større tilgang på lavterskeltilbud av denne typen, og det positive og uvanlige i at slike tilbud blir grundig evaluert.
Hos Norsk Forening for Kognitiv Terapi (NFKT) finner du mer informasjon både om fysiske og psykiske lidelser og om tiltak som kan hjelpe, med spesiell vekt på kognitiv terapi og veiledet selvhjelp.
Hos Norsk Forening for Kognitiv Terapi finner du også terapeutiske hjelpemidler og kartleggingsverktøy for et bredt spekter av psykiske lidelser.
Som behandler kan du benytte deg av disse nyttige verktøyene i samarbeid med pasienten. Her finner du skjemaer spesifikt rettet mot ulike psykiske lidelser, som angst, depresjon og rusmiddelproblemer
Her kan du for eksempel finne PHQ-9, et Skåringsverktøy for depresjon, og en nyttig Førstehjelpspakke mot tilbakefall av depresjon
Angstlidelser er en samlebetegnelse for tilstander preget av angst eller frykt. Sammen med angsten følger ofte symptomer som irritabilitet, tristhet, tretthet, hodepine, nummenhet i hender og føtter, muskelsmerter, skjelvinger og rykninger, pustevansker, svetting, konsentrasjonsvansker og søvnproblemer. (www.kognitiv.no)
Trykk her for å finne mer informasjon og verktøy hos Norsk Forening for Kognitiv Terapi (NFKT). Du finner denne informasjonen på flere språk nederst på siden; Engelsk, Urdu, Vietnamesisk, Somali og Tyrkisk
Her finner du Helsedirektoratets nettsider med informasjon om angst.
Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene - mellom seks og tolv prosent av befolkningen oppfyller kriteriene for en depresjon til enhver tid. Betydelig flere rammes en eller annen gang i løpet av livet. Depresjon gir både kroppslige og psykiske symptomer. Alvorlighetsgraden varierer fra det som omtales som mild depresjon til alvorlig depresjon med selvmordsfare. Trykk her for å finne informasjon og verktøy hos Norsk Forening for Kognitiv Terapi (NFKT). Informasjonen finnes også her på flere språk nederst på siden.
Her finner du Helsedirektoratets nettsider med informasjon om depresjon.
Søvnvansker er svært utbredt, omtrent hver tredje voksne person har søvnplager av og til. Mange kan oppnå betydelig forbedring av søvnen gjennom ikke-medikamentelle tiltak. Over en tiendedel har vedvarende søvnproblemer, også kalt insomni, daglig eller nesten daglig. Insomni er en sterk risikofaktor for økt sykefravær og uføretrygd. Trykk her for å finne mer informasjon og verktøy hos Norsk Forening for Kognitiv Terapi (NFKT).
Her finner du Helsedirektoratets nettsider med informasjon om søvnvansker.
Nettside hos Helsedirektoratet med gode råd for bedre søvn.
Se også Rask psykisk Helsehjelp i Molde sin Arbeidsbok Søvn Boken brukes både i veiledet selvhjelp og som kursmateriell.
Fra og med høsten 2015 åpnet Helsedirektoratet for at også sekstenåringer kan få bistand fra Rask psykisk helsehjelp.
På nettsidene hos forebygging.no kan du lese om at helseproblemer hos unge i Norden er økende. I følge forskerne er mellom 6-12 prosent av unge mellom 16 og 24 år i Europa i risiko for langvarig utenforskap. Denne heterogene gruppen omtales i EU-sammenheng som NEET (Not in Employment, Education or Training).
Unge som havner i NEET-statistikken har ofte sammensatte utfordringer. Det kan handle om ikke fullført skole, depresjoner, rusmisbruk, problematiske hjemmeforhold og mye annet. I tillegg til denne gruppen, er det en økende andel unge mennesker som havner i trygdesystemet på grunn av psykiske helseproblemer.
Les også rapporten fra Nordens Välfärdsenter (2016): Unge inn i Norden - psykisk helse, arbeid, utdanning, Anbefalinger
Under omtalen av prosjektet finner du bl.a. lenker til seks filmer om psykiske helseproblemer.
Det er også publisert flere prosjektrapporter, for eksempel Når noen må ta regien - Om unge med psykiske helseproblemer: utfordringer, tiltak og samhandling på Island, Færøyene og i Norge og Mental health among youth in Norway
Andre lenker som kan være relevante i arbeidet med denne målgruppen:
Voksne for Barn har mye relevant stoff på sine nettsider, også i forhold til flyktninger og asylsøkere. Tema for årets rapport er konflikt, og du finner rapporten
Kommunikative utfordringer i møte med enslige mindreårige asylsøkere Det språklige og kommunikative spiller en avgjørende rolle for enslige mindreårige asylsøkeres mulighet til å påvirke egen situasjon og hverdag. I tillegg kan språklige misforståelser fort bli et dårlig utgangspunkt for en god og tillitsfull relasjon mellom barna og deres nye omsorgspersoner.
I kombinasjon med behandling kan det også være behov for et tett samarbeid med leder og NAV, for å holde deg i - eller vende tilbake til - jobben/studiet/utdanningen din, evt. for å komme i gang med jobb/utdanning.
Ved depresjon og angstlidelser er nærvær og aktivitet gjerne viktig, bl.a. fordi det gir hverdagen form og struktur, og mindre rom for uhensiktsmessig passivitet, ensomhet og depressiv grubling. Tilrettelegging av arbeidsoppgavene, eventuelt kombinert med gradert sykmelding, kan være til god hjelp.
Langvarig fravær fra arbeidsplassen reduserer sannsynligheten for at man vender tilbake til arbeidet. Samarbeid mellom helsevesen og arbeidssted, og ofte også NAV, kan bidra til å gjøre fraværet så kort som mulig. Du kan lese mer om arbeid og psykisk helse hos Norsk Forening for Kognitiv Terapi her.
Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet et nytt verktøy som skal gi faglig støtte til leger og andre som sykmelder i deres møte med pasienten. Mål: likere sykmeldingspraksis og større forutsigbarhet for pasient og arbeidsgiver. Verktøyet inkluderer foreløpig om lag 200 diagnoser, og inneholder anbefalinger om varighet på sykmelding, avlastning på jobben, tilpasset belastning og opptrapping av belastning for de diagnoser der det er mulig. Trykk her for å åpne sykemelderveilederen.
Arbeid og helse – et tettere samvirke
Senter for jobbmestring
Det er opprettet Senter for jobbmestring i flere fylker. Dette er et tilbud for personer som har problemer knyttet til jobb på grunn av depresjon og/eller angst. Det kan være personer som står i faresonen for å bli sykemeldt, eller personer som ønsker å komme raskt ut i arbeid og har oppfølging fra NAV.
Tilbudet består både av arbeidsrettede tiltak og kognitiv terapi.
Hos Norsk forening for kognitiv terapi (NFKT) finner du mer om Senter for jobbmestring her, med flere lenker om temaet.
OECD-rapportens anbefalinger
OECD (2013) peker på en rekke faktorer ved det norske samfunnet som kan bidra til å holde personer med psykiske lidelser utenfor arbeidslivet og oppleve mer ekskludering, i stedet for at de opplever en forventning om å returnere til arbeidslivet. Blant disse er:
Rapportens generelle anbefaling er at psykisk syke i størst mulig grad bør være i arbeid. I den forbindelse trekker OECD (2013) også fram noen grep som bør prioriteres:
Moldes team for Rask psykisk helsehjelp har laget arbeidsbøker som kan brukes både i veiledet selvhjelp og som kursmateriell. Arbeidsbøkene for angst og depresjon er reviderte høsten 2016, og arbeidsboken for søvn er ny. Her finner du arbeidsbøkene:
Angst - Arbeidsbok til veiledet selvhjelp Revidert utgave høst 2016
I Sandnes har Rask psykisk helsehjelp-teamet utviklet et kursmateriale hvor mennesker med depresjon og angst får hjelp til å bli sine egne terapeuter. Dette er samlet i et hefte kalt Tankens kraft. Teamet har gjort seg gode erfaringer med å holde hyppige kurs for 15-20 personer basert på dette materialet, og opplever at de sparer både tid og ressurser, samtidig som brukerne får et kvalitativt godt tilbud.
-Sandnes er med sine 74 000 innbyggere den nest største kommunen som tilbyr Rask psykisk helsehjelp i Norge. Kommunen har samme antall terapeuter som andre kommuner med under halvparten så mange innbyggere. Vi var derfor nødt til å tenke nytt, sier Marit Mørch Jakobsen. Du kan lese mer her.
Veiledning for RPH-pilotene fra Helsedirektoratet.Utgitt: April 2013
Det finnes mye du kan gjøre på egenhånd. Se brosjyre fra Helsedirektoratet, "Enkle råd når livet er vanskelig"
Se også Norsk Helseinformatikk for selvhjelp for angst, depresjon og søvnplager
Les også:
Torkil Berge har skrevet artikkelen Veiledet selvhjelp ved depresjon, Psykologtidsskriftet Utgave 1-2012
Vei – eller villedet selvhjelp? Stig Erlend Midtgård, jobber i teamet for Rask psykisk helsehjelp i Sandnes og blogger for NAPHA.
Sjå KVITO-leiar Torbjørn Dyrlands råd til kommunar som vil legge til rette for arbeid til innbyggarar som lett fell utanfor.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
