Betydningen av det tverrfaglige arbeidet er åpenbar, særlig i mindre kommuner, der psykologen gjerne er den eneste ansatte med sin utdanning, og i enkelte tilfeller også skal betjene flere kommuner parallelt. Psykologen skal ofte jobbe med flere ulike målgrupper.

I tillegg skal vedkommende håndtere henvendelser fra og samarbeid med en rekke kommunale instanser samt samhandle med spesialisthelsetjenesten, NAV og andre, eksterne aktører.

Samlokalisering er nyttig

Fysisk plassering ser ut til å være blant de viktigste faktorene for hvor tett det tverrfaglige samarbeidet blir, og ikke minst for hvilke samarbeidsaktører som blir de mest sentrale. Samlokalisering fører til hyppigere kontakt og dermed ofte til tettere samarbeid.

Flere steder beskrives psykologen som en tilrettelegger for internt og eksternt samarbeid på arbeidsplassen, og kolleger forteller at det kan være godt å ha psykologen i nærheten, med mulighet for «spontan» veiledning og drøfting av saker.

Base og tilhørighet

Samarbeidspartnere som ikke er samlokalisert med psykologen, kan imidlertid beskrive tjenestene som lite tilgjengelige og mer sporadiske. Dette stiller krav til fornuftig organisering av tjenestene og en bevisst ledelse, og selvsagt til psykologen selv, for å sikre at alle tiltenkte parter nyter godt av psykologens kompetanse og tjenester.

Samtidig er det viktig at psykologen selv opplever å ha en form for base og tilhørighet i et godt fagmiljø, for å sikre stabilitet og trygghet i en hektisk arbeidshverdag.

Gjensidig mulighet for å lære

Et velfungerende, tverrfaglig samarbeid innebærer også et gjensidig utbytte. Mange psykologer beskriver mangfoldet og muligheten til å lære av andre faggrupper som noe av det mest givende med jobben i kommunen. Samarbeidspartnerne uttrykker på sin side at ydmykhet og respekt for andres kompetanse er viktige egenskaper hos psykologen – det åpner for et enklere og mer givende samarbeid for begge parter.

I flere kommuner har kolleger og samarbeidspartnere trukket fram psykologen som en viktig bidragsyter til tettere og mer fruktbar samhandling, både internt i kommunens helse- og omsorgstjenester og med eksterne aktører, som for eksempel spesialisthelsetjenesten. En avgjørende faktor for å lykkes i denne rollen kan være at psykologen oppfatter seg selv som en del av en helhet i kommunen, og ikke som en ekspert.

Varierte ønsker

Ulike samarbeidspartnere betyr også ulike ønsker og behov. Forventningene til hvilke oppgaver en psykolog skal påta seg i kommunen, er svært varierte og ser til dels ut til å være knyttet til samarbeidspartnerens profesjon og behov.

En del av fastlegene kan for eksempel ønske seg en klinisk rettet psykolog, som imøtekommer behovet for behandling av lettere psykisk lidelser, og barnevernet kan ha behov for psykologfaglige vurderinger og bistand i enkeltsaker. De ansvarlige for å utforme kommunens helsetjenester og helsepolitikk vil kanskje ha bistand i sitt systemarbeid, mens andre yrkesgrupper kan ønske seg en psykolog som driver utstrakt kollegaveiledning.

Gode samarbeidsevner og tydelige grenser

Igjen krever det en bevisst og tilstedeværende ledelse og en gjennomtenkt utforming av psykologrollen, samt en psykolog med gode samarbeidsevner som samtidig er i stand til å sette tydelige grenser for egne oppgaver og ansvarsområder. Hvilke typer samhandling som fungerer, er også avhengig av den enkelte psykologen og samarbeidspartnerne.

Noen psykologer opplever det for eksempel som helt uproblematisk å drive kollegaveiledning, mens andre synes det blir utfordrende å ha denne typen relasjon til mennesker man skal samarbeide med til daglig.

Kunnskapsformidler og bindeledd

God samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester er avgjørende for å kunne gi befolkningen et godt tilbud. Psykologen kan være en viktig faktor i utformingen av dette samarbeidet, og det å ansette en psykolog som selv har erfaring fra spesialisthelsetjenesten, synes ofte å ha en særlig god effekt på denne samhandlingen.

Mange steder virker spesialisthelsetjenesten å ha begrenset kunnskap, både om de kommunale helsetjenestene generelt og om den kommunale psykologrollen spesielt. Her kan psykologen være en viktig kunnskapsformidler og et potensielt bindeledd.

Spennende samarbeidspartnere

NAV og PPT er blant andre sentrale samarbeidspartnere som i varierende grad har tett tilknytning til de kommunale helse- og omsorgstjenestene. I tillegg vil fastleger, barnevern, barnehager og skoler – fra barneskole til videregående – være naturlige samhandlingspartnere, avhengig av hvor og hvordan psykologen er plassert og organisert.

Også her kan psykologen være en pådriver for et tettere samarbeid. Det er viktig at psykologer som velger å jobbe i kommunen, er bevisst på at de er en del av et stort, samhandlende nettverk, både internt i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og i det avgjørende samarbeidet med ulike eksterne aktører.

Les mer:

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet (2015). Samarbeid mellom barneverntjenester og psykiske helsetjenester til barnets beste. Rundskriv.

NAPHA (2012). Ni suksesshistorier – Samhandling om psykisk helse. Temahefte.

Ness, Ottar (2014). Samarbeid eller samhandling? Er det noen forskjell? Artikkel, napha.no

Ness, Ottar (2014). Samarbeidende praksiser innen psykisk helse og rus som mangfoldige partnerskap. Artikkel, napha.no

NOVA (2015). Samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommune. Fra dialog til avviksmelding? NOVA Rapport 9/15

NOVA (2015). Forebyggende helsearbeid i kommunene. Prosessevaluering av Samhandlingsreformen. NOVA Rapport 6/15