Rask psykisk helsehjelp virker, og det er ingen ventetid. Har kommunene råd til ikke å bruke det, spør NAPHA-rådgivere i debattinnlegg.
-Argumentene er mange for å rulle ut dette tilbudet i hele landet. I dag har kun et tjuetalls kommuner og bydeler Rask psykisk helsehjelp, skriver NAPHA-rådgiverne Trond Asmussen og Solrun Steffensen i et debattinnlegg i Kommunal Rapport.
De viser til at seks av ti mennesker med depresjon og angst ble friske etter å ha fått Rask psykisk helsehjelp, at nesten alle som får tilbudet rapporterer om økt livskvalitet og at det hjelper flere ut i jobb. Når depresjon og angst samtidig er årsak til flest tapte friske leveår i befolkningen i Norge, mener de at beslutningstakere i kommunen bør prioritere ressurser til å hjelpe denne store gruppen.
-Folk får behandling og hjelp til å bli sine egne terapeuter gjennom kognitiv atferdsterapi, veiledet selvhjelp og gruppetilbud, skriver Asmussen og Steffensen.
23 kommuner og bydeler har Rask psykisk helsehjelp i dag. Noen mindre kommuner har gått sammen om det. Nylig kom en rapport fra Folkehelseinstituttet, som har tatt for seg 12 av disse.
-Også for små kommuner, som ikke selv kan drive et faglig og økonomisk forsvarlig tilbud, er det håp. De kan gå sammen med nabokommuner om et felles tilbud. Det har Modum og Sigdal i Buskerud og ulike kommuner på Fosen i Sør-Trøndelag allerede har gjort, med gode resultater, skriver de.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
