-Sammenlignet med andre OECD-land har Norge relativt sett lav yrkesdeltakelse blant personer med psykiske lidelser. Tiltak for denne gruppen krever ofte et omfattende samarbeid med den psykiske helsetjenesten, skriver NAV i sin ferske omverdensanalyse.

Kraftig økning

De regner det som sannsynlig at psykiske lidelser fortsatt vil øke som årsak til trygdebruk.

-Særlig blant unge er denne sykdomsgruppen helt dominerende, står det i analysen.

NAV peker på at psykiske lidelser nå er blitt en viktigere årsak til uføretrygd enn muskel- og skjelettsykdommer.

-I perioden 2000–2011 økte det legemeldte sykefraværet knyttet til psykiske lidelser med 20 prosent, mens lettere psykiske lidelser økte med 145 prosent. I samme periode økte andelen som er uføretrygdet på grunn av psykiske lidelser fra 30 til 34 prosent, skriver NAV.

Må rette innsats mot unge

Økende bruk av trygdeytelser på grunn av psykiske helseproblemer er et fellestrekk for de fleste land i Europa. NAV ser ingen tegn til at denne utviklingen skal stoppe.

-Utviklingen i Norge har vært særlig bekymringsfull for midlertidige ytelser av typen arbeidsavklaringspenger, der en økende andel er personer under 30 år og med psykiske problemer. Dette er en gruppe som i fremtiden vil trenge økt innsats fra NAV sin side, fastslår de.

NAPHA-rådgiver Stian Reinertsen mener arbeidsmåten Individuell Jobbstøtte, også kjent som IPS, er en vei å gå.

-IPS er et arbeidsformidlingstiltak rettet mot personer med moderate og alvorlige psykiske lidelser, som nå viser gode resultater med å få folk ut i ordinær jobb på ordinære vilkår. Dessuten får deltakerne bedre helse og livskvalitet, sier han.

• Les også på napha.no: IPS virker – også i Norge!

Sårbar overgang

Han peker på overgangen mellom skole og arbeidslivet som en sårbar fase.

-Tidlig innsats og intervensjon er spesielt viktig med tanke på at tre av fire psykiske lidelser debuterer før fylte 25 år. Arbeid er normen, og en viktig del av det normale livsløp. Derfor er det viktig at flest mulig, tidligst mulig, får tilgang til arbeidsfellesskapet som igjen gir mulighet til vekst, utvikling, sosialisering, selvrealisering og god psykisk- og fysisk helse, sier Reinertsen.

Økt åpenhet og mer diagnoser

Rapporten understreker at det antakelig er flere grunner til at psykiske lidelser har blitt vanligere som medisinsk årsak til helserelaterte ytelser:

-Det kan skyldes at sykmeldende lege i større grad enn tidligere bruker psykiske diagnoser. Økende åpenhet om psykiske lidelser kan medvirke til at slike lidelser oftere enn før brukes som sykmeldingsårsak. Det kan også skyldes at kravene til psykisk helse i arbeidslivet har blitt større, for eksempel i form av sosial kompetanse eller samhandling.

Arbeidsgiveres holdninger

Stian Reinertsen mener også arbeidsgiveres holdninger er viktige å jobbe med.

-Undersøkelser viser at arbeidsgivere er mer negative til å ansette mennesker med psykiske lidelser enn noen andre grupper.  Størst er bekymringen knyttet til sosiale og følelsesmessige evner. Samtidig er arbeidsgivere som har erfaring med ansettelser av personer med psykiske lidelser, mer positive til slike ansettelser, sammenlignet med arbeidsgivere som ikke har denne erfaringen, sier han.

Medisinske fremskritt

NAV mener også at noe av økningen skyldes en positiv faktor, nemlig at flere for tidlig fødte barn overlever som følge av medisinske fremskritt.

-I voksen alder har disse barna økt forekomst av nevrologiske og psykiske senfølger, og de som har betydelig nedsatt arbeidsevne har behov for hel eller gradert uføretrygd. De som har mindre omfattende senfølger trenger tilrettelagt arbeid og andre støtteordninger for å holde seg i arbeid. Med ytterligere medisinske fremskritt vil denne utviklingen fortsette, skriver NAV.

Utfordringer blant innvandrere

Overhyppighet av psykiske plager i innvandrerbefolkningen trekkes også frem som en sentral utfordring. Personer med innvandrerbakgrunn er også mer utsatt for risikofaktorer for psykiske helseproblemer, slik som for eksempel arbeidsledighet og dårlig økonomi. Barn og voksne med fluktbakgrunn har ofte sammensatte helseproblemer med mye større grad av posttraumatisk stresslidelse, depresjon og angst enn andre.

-Mange er antagelig underbehandlet. Den store variasjonen i helseproblemer og de sammensatte vanskene er krevende for NAV. Det er usikkert om NAVs veiledere har tilstrekkelig kompetanse på minoritetshelse, påpeker de i rapporten.

Stian Reinertsen mener det å legge til rette for arbeidsdeltakelse blant personer med innvandrerbakgrunn er særdeles god sosial-, velferd-, helse- og integreringspolitikk.

 -Det gir seg raskt utslag i form av bedre helse på individnivå, og virker positivt på samfunnsøkonomi i form av økt verdiskaping, understreker han.