Flere er skeptiske til at kommunene fra nyttår skal kunne tilby øyeblikkelig hjelp-plasser til personer i krise som følge av psykisk helse- eller rusproblemer. Helsedirektoratet mener det skal gå bra.
-På papiret er det en fin reform. Men når det kommer til handling er jeg mer skeptisk, sier Tonelise Holm, fylkesleder for Mental Helse i Akershus, til NRK.
Fra før har kommunene kommunale akutte døgnplasser for somatikk. Nå skal mennesker som har en mindre krise knyttet til rus og psykisk helse få samme tilbud.
-Det betyr at det på en slik avdeling i kommunen må være kompetanse til å ivareta psykisk helse, sier Holm.
Leder i Norsk psykiatrisk forening, Anne Kristine Bergem, er enig.
-Vil kommunene ha vilje og evne til å prioritere dette? Intensjonen er god, men det er lav kompetanse på psykisk helse på legevaktene. De skal i en travel situasjon avgjøre om en pasient skal hit eller dit, sier Bergem til NRK.
Bergem understreker at kommunene har stor kompetanse på lavterskeltilbud, bolig- og omsorg.
-Men det er ikke det det er snakk om her. Slik jeg har forstått det handler det her om avklaring av psykiske tilstander, det vil si å avgjøre om en person har psykose for eksempel. Det bør skje i spesialisthelsetjenesten, sier Bergem til napha.no.
Retningslinjene fra Helsedirektoratet sier at det nye tilbudet skal gjelde pasienter med "lettere og moderate psykiske helseproblemer og/eller rusmiddelproblemer, ofte i kombinasjon med somatiske plager....der innleggelse er nødvendig for å roe eller avhjelp en vanskelig livssituasjon".
-Jeg synes dette er litt uklart. Det er vanskelig å se hvor stort man skal dimensjonere tilbudet, hvilken type behandling som skal gis og hvilken kompetanse må man ha, sier kommuneoverlege i Marker og Trøgstad, Barbro Kvaal.
Direktør for førstelinjehelse i Helsedirektoratet, Svein Lie, mener på sin side at dette skal gå bra.
-Personellet må ha rutiner for å håndtere psykiske lidelser inntil et visst nivå, og heller be om hjelp ved behov. Det er ikke lagt til grunn at man skal trenge en psykiatrisk sykepleier på en slik avdeling, sier Lie til NRK.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
