Begge jobber ved Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken ved Diakonhjemmet Sykehus. Berge, som også driver kognitiv terapi-opplæring av ansatte i Rask psykisk helsehjelp, sier til Dagbladet at du ikke kan tenke deg frisk, men du kan tenke deg sterk og verdig.

Snakke konstruktivt med seg selv

-Sykdommen er ikke alltid noe du kan gjøre noe med, men holdningene du møter sykdommen og hverdagen din med kan du påvirke, sier han.

Han sammenligner det å leve med sykdom som å gå femmila.

-Du må snakke med deg selv på en konstruktiv måte. Selv en topptrent idrettsutøver kan slite med motivasjonen til å trene. Hvor vanskelig er det ikke da når kroppen i tillegg gjør vondt? Man trenger sterke mentale muskler for å klare det, poengterer Berge.

Kontortid for bekymringer

Blant teknikkene han og kollega Elin Fjerstad lærer bort er å innføre «kontortid» for bekymringer.

-Hvis du har lett for å bekymre deg, kan det hjelpe å innføre en kontortid for bekymringer, slik at de ikke invaderer deg til alle døgnets tider. Du kan spørre deg selv, trenger jeg å tenke på dette akkurat nå? Hvis nei, kan du utsette bekymringene til et annet tidspunkt, be de komme tilbake i kontortiden. Du kan også prøve å etablere bekymringsfrie soner eller tidsluker, for eksempel perioden fra du står opp til etter frokost. Vi vet at dette er lettere sagt enn gjort, men det er som med fysiske muskler, de krever at du trener jevnt og trutt, sier de to psykologene til Dagbladet.

De mener det går an å leve et godt liv med kronisk eller alvorlig sykdom, og at sykdom ikke er det motsatte av et godt liv. I tillegg til behandling, god hjelp og støtte, trenger man da konkrete verktøy for å hjelpe seg selv.

-Har sykdommen i baklomma

En av de som har hatt stor nytte av verktøy fra kognitiv terapi er Nina Kaisdatter (38), som for noen år siden fikk konstatert leddgikt. Hun fikk gjennom deltakelse i en gruppe trene på ulike mentale strategier, som å kartlegge tanker, følelser og energinivå.

-Jo bedre en kjenner seg selv, jo lettere er det å se at jeg ikke «er» leddgikt - det er noe jeg har. Det er hvem jeg er som menneske som teller, og så har jeg sykdommen med meg i baklomma. Favorittleksa mi var aktivitetskartleggingen. Hver andre time skulle vi kartlegge hva vi gjorde. Det var omfattende, men samtidig spennende, sier hun til Dagbladet.

-Friskere enn noen gang

Hun hadde stor nytte av å prate med personer i samme situasjon.

-Jeg kunne dele tankene og bekymringene mine og fortelle om hvordan jeg hadde det, uten at jeg måtte unnskylde eller forklare hvorfor jeg hadde det sånn, sier Kaisdatter.

Hun er klar på at hjelpen hun har fått har betydd svært mye for henne.

-Jeg føler meg friskere nå enn jeg har vært noen gang. Kurset har spilt en stor rolle fordi jeg ble klar over hvordan fysisk smerte og mentale utfordringer henger sammen. Ikke minst hjalp det å få verktøy som gjør at en blir kjent med seg selv og sine nærmeste, og å lære å ta dem i bruk, sier hun.

NB. Dagbladet trykket feil versjon av intervjuet med Berge og Fjerstad 16. januar, og beklaget dette i papirutgaven 17. januar. Nettversjonen er den korrekte.