Anne Høye, professorstipendiat ved UiT/UNN HF, slår fast at dette er en kjent problemstilling blant mange psykisk helsearbeidere.

-Som hjelper er det gjerne lettere å la være å forholde seg til livsstilen til brukerne enn å ta tak i den. Men man gjør brukerne en stor bjørnetjeneste om man unnlater å gjøre noe med det fysiske i deres problematikk, sier Høye.

Kortere levetid på grunn av somatiske sykdommer

Tallene viser at personer med alvorlige psykiske lidelser har mellom 15 og 20 år kortere levetid enn andre. Noe av overdødeligheten skyldes selvmord, men det største antall tapte leveår skyldes somatiske sykdommer, som hjerte- og karsykdommer og luftveissykdommer, forklarer Høye.

-Årsakene kan både ligge i en mulig genetisk sårbarhet for hjerte- og karsykdom, økt forekomst av risikofaktorer og en underbehandling av somatisk sykdom blant personer med psykisk lidelse.

Mange risikofaktorer

Høye, som er lege og spesialist i psykiatri, slår fast at den økte forekomsten av risikofaktorer er sammensatt.

-Det kan handle om både livsstil, bivirkninger av medikamenter, sosiale faktorer og sykdommen i seg selv. Man regner 13 -15 tapte leveår på grunn av røyking, og opptil 14 ganger høyere dødelighet på grunn av diabetes for dem som er under 50 år.

Rus dobler dødsrisikoen, konstaterer Høye.

-Plikter å gi forsvarlig helsehjelp

Når man har brukere som har det vanskelig, kan det være lett å føle at man ikke kan belemre dem med enda flere krav. Skal man virkelig begynne å mase om at de må være mer fysisk aktive og slutte å røyke?

-Ja, det skal man, sier Høye.

-Fordi vi vet at livsstilen kan gi fysiske sykdommer som forkorter levetiden drastisk. Helsepersonell plikter å gi pasienter og brukere forsvarlig helsehjelp, og det betyr at vi skal gi helhetlig behandling. Det omfatter naturligvis både fysiske og psykiske faktorer.

Innsatsen når ikke de med alvorlige psykiske plager

Hun påpeker at man nå vet mye om forebygging av hjerte- og karsykdommer i befolkningen generelt, og har rettet omfattende innsats mot forebygging av slike sykdommer de siste årene. Men at personer med alvorlige psykiske plager har kommet litt i bakevja.

 – Mye tyder på at dette i liten grad har kommet pasienter med alvorlige psykiske lidelser til gode. Helsepersonell må ta tak i kosthold, røyking og fysisk aktivitetsnivå for denne gruppen. I tillegg er det viktig å være ekstra observant for å fange opp fysisk sykdom og følge opp dette, sier hun.

Bruk tilbud som eksisterer og sørg for somatisk oppfølging

 Helsepersonellet skal ikke bare observere, men intervenere, mener Høye.

-Dette vil kreve innsats fra alle som er involvert i psykiske helsearbeid i kommunene. Vi må bli gode på å bruke det som finnes av tilbud for fysisk aktivitet, røykeslutt, og så videre, som frisklivssentralene, stadfester hun.

Hun påpeker at det må legges til rette for oppfølging av somatisk helse hos fastleger og i somatisk spesialisthelsetjeneste.

-Somatisk helse må også spesifiseres og etterspørres som en del av oppfølgingen etter utskrivelse fra psykiatrisk spesialisthelsetjeneste.  

-15 til 20 år er ekstremt mye

Dette arbeidet krever langsiktig og tålmodig oppfølging. Og det er ikke enkelt, sier Høye.

-Men vi er faktisk nødt til å forholde oss aktivt til at somatiske symptomer og sykdommer også er vårt ansvar. Og vi må gjøre det vi kan for at oversykeligheten og overdødeligheten reduseres. 15-20 år er ekstremt mye.