Barn og unge prioriteres i storsatsingen «Program for folkehelsearbeid», som er etablert av kommunesektoren og staten. Målet er bedre psykisk helse og livskvalitet for alle.
Program for folkehelsearbeid ble presentert på en konferanse for over 250 deltagere fra kommuner og fylkeskommuner fra hele landet i mars. Målet med konferansen var å gi informasjon om de ulike elementene av programmet, og å vise frem resultater fra folkehelseundersøkelser i fylker.
Flere kompetansemiljø var invitert for å snakke om sin rolle i programsatsingen. Som ledd i satsingen kan fylkeskommunene søke om midler til utvikling av lokale tiltak, for å styrke kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Fylkeskommunene forvalter så midlene til lokale tiltak i kommunene. Barn og unge er en prioritert målgruppe.
Psykiske plager og lidelser er noen av de største folkehelseutfordringene våre, men det har i begrenset grad vært søkelys på hva som kan gjøres for å fremme psykisk helse i befolkningen.
Riksrevisjonens undersøkelse (Dok 3:11 2014-2015) viser at over halvparten av kommunene oppgir at psykisk sykdom og plager er de største utfordringene, men at de er usikre på hvordan de skal møte dette.
Regjeringen har som mål å inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Program for folkehelsearbeid i kommunene er en oppfølging av Meld.St.19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheterog ett av tiltakene for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger etter revisjonen av folkehelsearbeidet.
Kommunene har gjennom folkehelseloven plikt til å iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunenes folkehelseutfordringer.
KS har vært en pådriver for programmet, med utgangspunkt i vedtak i eget hovedstyre. De har blant annet påpekt behovet for å styrke det helsefremmende arbeidet i kommunene rettet mot barn og unge.
KS har også hevdet at kommunene må få bedre rammebetingelser når det gjelder utprøving og iverksetting av tiltak.
Fylkene Vestfold, Vest-Agder og Aust-Agder gjennomførte høsten 2015 en folkehelseundersøkelse i samarbeid med Folkehelseinstituttet. 3500 personer i alderen 18-79 besvarte undersøkelsen i Vestfold. Man så at kvinner med laveste utdanningsnivå hadde høyest forekomst av symptomer på angst og depresjon.
Menn med lav utdanning hadde også forholdsvis høy forekomst, mens menn med middels og høy utdanning hadde den laveste forekomsten blant både kvinner og menn.
Den høyeste forekomsten av psykiske plager var blant kvinner i gruppen 18 til 24 år. Både menn og kvinner i de to eldste aldersgruppene hadde den laveste forekomsten av psykiske plager.
De aller fleste personene som ble spurt i Vestfold hadde tre personer eller flere som sto dem nær. Likevel så man at en forholdsvis stor andel kun hadde en til to nære personer.
To av hundre personer i Vestfold hadde ingen de kunne regne med skulle de få store personlige problemer. Når man skal finne veien videre i folkehelsearbeid, er det viktig å se på slike funn.
Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige og systematiske folkehelsearbeid, jf folkehelseloven.
Det skal legges vekt på kunnskapsbasert utvikling og spredning av tiltak blant annet for å styrke barn og unges trygghet, mestring og bruk av egne ressurser.
Å skape en samfunnsutvikling for god folkehelse innebærer befolkningsrettet arbeid og oppmerksomhet mot påvirkningsfaktorer på helse. Utjevning av sosiale forskjeller i barn og unges helse og livskvalitet er en sentral ambisjon i satsingen.
Det overordnede målet er bedre psykiske helse og livskvalitet for befolkningen. Regjeringen vil bidra til at alle kommuner innen 2027 har økt kapasitet og kompetanse til å drive et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid som fremmer barn og unges psykiske helse og livskvalitet. Dette inkluderer også rusforebyggende arbeid.
Utviklingsarbeidet, som skal skje i kommunene, skal ta utgangspunkt i lokale utfordringer og søkes forankret i kommunenes planer. Folkehelseprogrammet skal bidra til:
At kommunene kan utvikle tiltak, arbeidsmåter, metoder og verktøy finansiert gjennom en tilskuddsordning.
Å utvikle kompetanse og spre erfaringer på tvers av kommuner og fylker, blant annet gjennom KS læringsnettverk
Videreutvikle og implementere styringsdata og annen kunnskapsstøtte fra nasjonale myndigheter, blant annet Ungdata og folkehelseprofilene
Samordne statlige føringer og virkemidler rettet mot kommunene
Mobilisere sentrale nasjonale aktører som forsknings- og kompetansemiljøer, frivillige organisasjoner m.fl.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
