Helsedirektoratet ønsker å styrke folkehelsearbeidet i landet, og i år er det seks fylker som har fått midler til dette: Vestfold, Østfold, Oslo, Oppland og de to Agder-fylkene.
-Vi er svært glade for denne tiårige satsingen, med regjering og KS i spissen, og håper den vil gi mange positive resultater på kommunenes arbeid med å fremme psykisk helse og rusmiddelforebygging i befolkningen, og derav økt opplevelse av mestring, tilhørighet og deltakelse blant mennesker lokalt.
Det sier Hildegunn Brattvåg, seniorrådgiver i avdeling levekår og helse, Helsedirektoratet. Brattvåg tror folkehelseprogrammet vil kunne gi mange andre positive synergier.
-På nasjonalt nivå samarbeider nå Helsedirektoratet tett med KS og Folkehelseinstituttet. Lokalt skal forskningsmiljøer skal samarbeide med kommuner, og kommuner skal inkludere frivillighet og ungdom i arbeidet.
-Dette kan skape mange nye samarbeidsrelasjoner som kan styrke kunnskapsbasert, lokalt arbeid for bedre lokalsamfunn, slår hun fast.
Søknadene Helsedirektoratet har mottatt fra fylkeskommunene har, ifølge Brattvåg, vært gode.
-Det som kjennetegner de som har fått støtte, er at de inneholder en beskrivelse av strukturene for samarbeid de har etablert, og planene de har laget for arbeidet den neste tiden, sier hun. Og forklarer videre at direktoratet ikke bad om forslag til tiltak i søknadene.
-Prosessen med å utvikle tiltak skal komme fra kommunenes egne behov og ønsker.
Program for folkehelsearbeid i kommunene har barn og unge som prioritert målgruppe. Samtidig er hele befolkningen målgruppen, poengterer Brattvåg.
-Vi tenker det er naturlig at hovedtyngden av prosjekter vil rette seg mot barn og unge av den grunn, men ser frem til en variasjon i målgrupper for prosjektene utover perioden.
Hun ser for seg at aktuelle arenaer for prosjekter som kommer innunder ordningen, kan være f. eks. skoler og barnehager for de yngste.
-Men nærmiljøet og fritidsarenaer er også eksempler på arenaer det vil være naturlig å bruke for å prøve ut nye tiltak i programmet.
Brattvåg stadfester at psykisk helse-perspektivet i folkehelsearbeidet har stadig har fått mer fokus de siste åra. Ikke bare i Norge, men også i andre land som vi kan kjenne oss igjen i.
-Både i våre nordiske land og i land som Storbritannia og Tyskland ser vi dette. Å sørge for at alle innbyggere føler mestring, tilhørighet og kan delta i noe meningsfullt i hverdagen og på fritiden er viktig for helse og livskvalitet. Og det skaper sosial kapital i lokalsamfunnet.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
