Forskere i Sverige har studert det oppsøkende behandlingstilbudet FACT.
FACT - Flexible assertive community treatment - er en videreutvikling av den amerikanske evidensbaserte ACT-modellen, og kan oversettes til fleksibel aktiv oppsøkende behandling/oppfølging av personer med alvorlig psykisk lidelse og eventuell rusproblematikk.
I motsetning til ACT er det lite forskning på FACT. Forskere på CEPI (Centrum för Evidensbaserade Psykosociale Insatser) ved Lunds Universitet i Sverige har sett på modellen, og finner at den av teammedlemmer anses som 1) å dekke behovet for en systematisk tilnærming ved kriseintervensjon, 2) å ha fordeler med tanke på det psykososiale arbeidsmiljø og 3) å øke kvaliteten på oppfølgingen.
På konferansen til European Assertive Outreach Foundation (EAOF) 13.-15. september 2017 i Hamburg ble FACT omtalt som en suksesshistorie i Nederland. Det er nå rundt 350 FACT-team som er sertifisert der, det vil si vurdert å være modelltrofaste. I Sverige er det over 10 team og mange nye er under planlegging og etablering. I Danmark er det fem team i Københavnområdet. I Norge er det 18 team, og 15 under planlegging/etablering. Modellen er laget til et opptaksområde på 50 000 innbyggere. Det tverrfaglige teamet består av 8-11 teammedlemmer, og skal i Nederland kunne ha rundt 200 pasienter.
I FACT flekses det mellom nivåene:
Selv om det er lite forskning om FACT, og vi ikke kan si at det er evidensbasert, er det stadig flere som ønsker å prøve ut modellen i Europa, Asia og Nord-Amerika. Det første teamet i Norge ble etablert i Bydel Gamle Oslo sammen med Lovisenberg diakonale sykehus 1. oktober 2013: FACT Gamle Oslo, som også er sertifisert i Nederland.
Forsker Mike Firn i England har samme hypotese som meg om at også pasienter med alvorlig psykisk lidelse har gode og dårlige dager, og at FACT med sin fleksibilitet kan være en hensiktsmessig modell. Vi brukte Firns studie fra 2012 i forprosjektet som førte til anbefaling av etablering av FACT i Bydel Gamle Oslo. Oslo kommune har i sitt budsjettforslag for 2017 anbefalt alle de 15 bydelene å etablere FACT eller FACT-liknende team. Det er nå fem FACT-team i Oslo, hvorav tre i Lovisenberg sektor (Grünerløkka, St. Hanshaugen og Gamle Oslo).
I sin artikkel Mental health professional experiences of the flexible assertive community treatment model: a grounded theory study har Lexén & Svensson (2016), ved bruk av grounded theory og intervju av 19 teammedlemmer fra 10 forskjellige FACT-team i urbane strøk, kommet frem til at FACT med sin delte caseload skaper en felles arbeidssone som har noen fordeler:
‘‘Flexible ACT fills the need for a systematic approach to crisis intervention’’; (2) ‘‘Flexible ACT has advantages in the psychosocial working environment’’; and (3) ‘‘Flexible ACT increases the quality of care’’. Conclusions: Mental health professionals may benefit from working with the Flexible ACT model through decreased job-strain and stress, increased feeling of being in control over their work situation, and experiences of providing higher quality of care.
Dette er erfaringer som jeg også finner igjen ved samtaler med miljøer i Nederland, og i FACT Gamle Oslo. Selv om det er krevende å arbeide i FACT-team er det meningsfullt, og modellen blir godt tatt i mot av teammedlemmer, pasienter, pårørende, samarbeidspartnere, myndigheter og politikere.
Men det kan ta lang tid før modellen får effekt. I en nasjonal evaluering av de syv første FACT-teamene, ledet av forskningsleder og professor II Anne Landheim (N-ROP/INN), måles det ved oppstart og etter to år. Teamleder Eirik Ystad i FACT Gamle Oslo uttaler at for en del pasienter ser de først effekten etter mer enn to år. Nå har FACT Gamle Oslo holdt på i fire år, og det meldes om reduksjon av bruk av tvang uten døgnopphold (TUD) på over 30 prosent. En pasient som har hatt vedtak om tvang siden 90-tallet har nå gått over til frivillig behandling.
Det kan sies at FACT i Norge også er i ferd med å bli en suksesshistorie. Jeg takket grunnlegger Remmers van Veldhuizen for modellen i Hamburg forrige uke, og den andre grunnleggeren Michiel Bähler i Nottingham denne uken (Refocus on recovery). Samtidig gratulerte jeg begge med suksessen.
Remmers van Veldhuizen ser på modellen som god med tanke på kontinuitet over tid, som er en viktig faktor med tanke på at flere i pasientgruppen omtales i internasjonal litteratur som "hard to engage". I ACT skrives pasientene ut når de er stabile nok, og må eventuelt tas inn igjen ved forverring. Men som nevnt er det ACT som er evidensbasert, og det er fremdeles dette som Cochrane anbefaler. Gullstandarden som kommuneoverlege Knut Michelsen brukte for å etablere landets første ACT-team for over 10 år siden (artikkel om jubileumet her).
I FACT flekses det mellom de to nivåene internt i teamet, og kontinuiteten og relasjonene kan opprettholdes. En fare ved FACT mener enkelte er at pasientene som er i mest behov for intensiv aktiv oppsøkende oppfølging og behandling, blir skadelidende når behandlerne må ha flere pasienter (større caseload). I FACT Gamle Oslo opplever vi det annerledes, og ser at vi heller må passe på at de pasientene som er på det laveste nivået (CM), blir fulgt opp godt nok.
Håndbok om modellen finner du her.
Tilbud om opplæring finner du her.
FACT-modellen prøves nå ut for andre grupper også:
Det kan også være verd å se på Ressursgruppe-metodikken som de bruker i Sverige. Dette prøves nå også ut i Nederland, uttaler leder av EAOF, prof. Niels Mulder. I Nederland har det vært en drastisk reduksjon i finansieringen av helsevesenet de siste årene. Flere FACT-team har måttet redusere ansatte fra 11 til åtte, og da er det påtrengende å se på anvendelse av ressursene rundt pasientene.
På arbeidsseminar om ACT/FACT, i regi av NAPHA og ROP på Hamar 27. september 2017, påpekte avdelingsdirektør Anette Mjelde fra Helsedirektoratet at de ønsker flere ACT/FACT-team i Norge. Og slik jeg tolket henne, ikke mer avarter av dette - de må være modelltro. Både kommunehelse- og spesialisthelsetjeneste må bidra i teamene, hvis ikke kan de ikke kalle seg ACT/FACT. Mjelde var tydelig, og sa også at ACT og FACT er likestilt. I revidert statsbudsjett ble det også øremerket midler til mer satsing på ACT/FACT.
På samme seminar viste Anne Landheim til at ACT/FACT kan dekke store deler av Norge. Dette i motsetning til det som står i Opptrappingsplanen for rus. Det kan i følge deres beregninger, med bruk av blant annet BrukerPlan, dekke 94 prosent av Norge og 90 prosent av befolkningen. Gode eksempler fra Bergen, Tromsø og Listerregionen. Maria Wåde fra UNN HF glemte å nevne at ACT Tromsø også er prisbelønt.
Jeg fikk på seminaret også anledning til å gratulere teamleder for ACT Moss, Ida M. Snopestad, med 10-årsjubileumet. Hun tar nå den samme utdanningen som meg: Master i tverrfaglig samarbeid i helse- og sosialsektoren. Jeg fikk ikke anledning til å gratulere FACT Lister med reduksjon av bruk av TUD på hele 60 prosent. Flere påpekte viktigheten og betydningen av å ha erfaringskonsulent i teamene, særlig med pasienter som er såkalt hard to engage.
Jeg var på den første samlingen i Trondheim i 2009 som prosjektkoordinator for utvidelse av ACT-teamet til Indre Østfold, og det har vært en god utvikling frem til nå. Nå ser det virkelig ut til å ta av. Utviklingen vil vise om tilbudet kan dekke store deler av Norge. Nå har også Vestre Viken vedtatt at de skal etablere FACT-team på alle sine fem DPSer. Jeg er også spent på evalueringen av FACT.
Mer om oppsøkende team kan du finne her.
Referanse:
Annika Lexén & Bengt Svensson (2016): Mental health professional experiences of the flexible assertive community treatment model: a grounded theory study, Journal of Mental Health, DOI: 10.1080/09638237.2016.1207236
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
