-Når man jobber med mennesker og gjør det til et problem at man møter disse menneskene på andre arenaer bør man stille seg spørsmål om man har valgt riktig jobb, mener generalsekretær Bjørn Lydersen i Mental Helse.

Mange arenaer

Han er en av flere som har kommet med reaksjoner på en ny masteroppgave som omhandler rollen til psykisk helsearbeidere i små kommuner.

Et av funnene i oppgaven er at helsearbeiderne ofte opplever utfordringer med å møte pasienter på mange ulike arenaer utenom arbeidstiden. Butikken, kafeen, bygdefesten, Facebook og gjennom venner er eksempler på slike arenaer.

Les også: Møter pasienter på bygdefest

-Hvorfor ikke omvendt?

-Hvorfor er ikke problemstillingen omvendt? Når man bor i små kommuner vet jo de fleste hva en jobber med. Hvordan er det for en bruker å møte en helsearbeider i hverdagen? Og hvordan kan det være verre for psykisk helsearbeidere å møte mennesker de jobber med, enn det er for eksempel for en lærer og andre profesjonsarbeidere? Det virker som det å ha vært pasient innenfor psykisk helse fortsatt blir sett på som spesielt belastende, sier Bjørn Lydersen til mentalhelse.no.

-Viktig å snakke om

Toril Masvie, som har skrevet masteroppgaven, mener det er viktig å få frem hvilke utfordringer psykisk helsearbeidere i småkommuner møter i sitt arbeid.

-Jeg tenker at det i alle yrker er utfordringer, og at det er viktig å snakke om disse og få dem opp i dagen, sier Masvie.

-Veiledning mangler

Hun mener hovedproblemet er manglende veiledning av de som jobber med psykisk helsearbeid i små kommuner.

-Det er trolig for liten bevissthet rundt hvordan man skal takle det å møtes på ulike arenaer utenom arbeidstiden. Retningslinjer og veiledning mangler, mener Masvie.

-Ikke så lett

-Burde det ikke være greit å avklare med pasienten hvordan man skal forholde seg til hverandre i ulike situasjoner utenom arbeidstiden?

-Det er ikke nødvendigvis så lett å se for seg alle situasjoner på forhånd. Flere av informantene pekte også på at det er ekstra utfordrende på fester der det er alkohol med i bildet. Jeg tror det er viktig at den enkelte ikke overlates helt til seg selv, men har en ledelse som gir råd og retningslinjer, gjentar Masvie.

Også vanskelig for pasienten

Hun tror at også mange pasienter opplever den tette kontakten i småsamfunn som utfordrende.

-Det hadde vært interessant å forske på det også, men det er ikke så lett å få lov til det, særlig ikke i små kommuner av hensyn til personvern.  Jeg har imidlertid flere ganger selv hørt folk si at de synes det er vanskelig å møte dem de får hjelp hos, og at de har bedt om at de ikke skal hilse på hverandre når de møtes. Det kan for eksempel være fordi de ikke vil at familie og venner skal vite at de går til behandling, sier Masvie.

-Trengs videre forskning

Hun understreker at hun i sin masteroppgave har løftet frem utfordringer som eksisterer, og at hun ikke sitter på alle svarene når det gjelder hvordan disse skal løses.

-Jeg skisserer noen løsninger i rapporten, som økt interkommunalt samarbeid og sterkere involvering fra ledelsen. Men først og fremst har jeg løftet frem en utfordring, som det trengs videre forskning rundt, sier hun.

-Berører viktige spørsmål

Faglig rådgiver i NAPHA, Arve Almvik, mener masteroppgaven tar opp viktige spørsmål.

-Masteroppgaven berører viktige spørsmål om utfordringen knyttet til hjelpen i små lokalsamfunn og makthierarkiet i fagfeltet. Småkommunenes stemme blir ofte svak, derfor er denne oppgaven viktig. Jeg oppfatter det ikke som en stigmatisering av brukere å reise disse spørsmålene. Motivet er heller å bidra til at hjelpen skal bli så god som mulig, uttaler Almvik.

-Vil kjenne seg igjen

-Jeg tror ikke disse utfordringene bare gjelder innen psykisk helse. Jeg vil også anta at andre yrkesgrupper, som for eksempel lærere og leger, vil kjenne seg igjen. Men det er ikke forsket på dette, sier Toril Masvie.