De to internasjonale mentorene innen utvikling av psykisk helse- og rustjenester basert på tilbakemelding fra brukerne, er i Trondheim for å lære opp 43 norske terapeuter i veiledning omkring bruk av tilbakemeldingsverktøyet FIT.

-Vi er imponert over at det er 43 veiledere fra hele landet her, som prøver å støtte bruken av brukertilbakemelding i veldig ulike kommuner, sier de.

-Støtte til endring

FIT-veilederne læres opp til å reflektere over den terapeutiske alliansen, og hva pasienten ønsker i samarbeidet med terapeuten.

-Opplever ikke brukeren bedring som følge av behandlingen, må man endre relasjonen. Veilederens oppgave er da å støtte terapeuten til å gjøre en endring. Kanskje du må endre hva du gjør, hvor du gjør det eller om du bør fortsette eller erstattes av en annen i arbeidet med brukeren det gjelder, sier Miller.

-Jobbe med tjenestelederne

Begge er klare på at implementering av FIT og FIT-veiledning er noe ledelsen av tjenesten må være med på, og det må skje på en tydelig måte.

-Veiledningen må inn faste strukturer og rammer sånn at man sikrer at det skjer. For å få dette på plass må veilederne jobbe med tjenestelederne. Når det er på plass er veiledernes rolle å kontinuerlig støtte klinikerne i å integrere i deres arbeid de resultatene brukerne rapporterer, sier Susanne Bargmann.

-Mer effektivt i gruppe

Veiledningen av terapeuter som bruker FIT-verktøyet kan skje både en til en og i grupper. Bargmann og Miller er klare på at de anbefaler gruppeveiledning.

-Det blir mer effektivt i gruppe, mener vi. Du får opp flere spørsmål fortere når mange kolleger snakker og hører hverandre enn når det bare er én veileder og én terapeut der. Målet er åpne og gjennomsiktige samtaler, der folk tør å si hva de sliter med. Mange strever med det samme som alle andre, og det er nyttig for alle å se at de ikke er alene om det, og at man kan snakke åpent om sine feil. Da kommer man lettere sammen frem til bedre løsninger, mener de.