Familiemøtet kan være en god løsning da. Arbeidsformen, som er utviklet av pensjonert overlege Olav Eldøen, brukes nå i flere kommuner.
-Ved årtusenskiftet ble Fauske kommune med i et nasjonalt prosjekt for å utvikle kommunale familiesentre. Det var naturlig at den barnepsykiatriske poliklinikken for Indre Salten, der jeg jobbet, deltok i utviklingsarbeidet, forteller pensjonert overlege Olav Eldøen.
I prosessen oppdaget manat det ofte var høy terskel mellom faginstanser, og at det var uklart for bekymrede foreldre å vite hvor de skulle søke hjelp.
-Et eksempel var at veien til BUP ble vanskelig, fordi svært lange ventelister hos fastlege gjorde at mange ga opp forsøk på å få henvisning. I fellesskap fant vi ut at det var behov for å utvikle nye arbeidsmåter og styrke samarbeidet.
Eldøen slår fast at familier ofte havnet i gråsoner og ble henvist fra den ene til den andre.
-Ting tok urimelig lang tid, for mange ga opp, og faginstansene bygde beskyttende murer om egen virksomhet. Vi erkjente rett og slett at familier kunne og burde få bedre, raskere og mer samkjørt hjelp, sier Eldøen
Erfaringene de hadde ble sammenfattet i spørsmål som
Eldøen slår fast at de alltid har kalt det de gjør for en arbeidsform, ikke en modell.
-Modell oppfattes lett som noe etablert og teoribasert med kriterier for hva som kreves av fagfolk og ferdigheter. Med arbeidsform ønsket vi å vektlegge at den er bygd på noen bærende ideer, og at praksis må uformes, tilpasses og justeres etter lokale forhold og av fagfolkene på stedet. Altså fleksibelt, sier Eldøen.
De prøvde å gi mening til sentrale, førende ord som brukermedvirkning, samhandling, tidlig intervensjon.
-En bruker med virkning må møte fagfolk som lytter med hele seg på det som fortelles. Samhandling og tidlig intervensjon har vi slått sammen til et nytt handlingsrettet ord: samtidighet. Det ble til bærende ideer som skulle omsettes til handling, forklarer Eldøen, før han kommer med et eksempel:
-BUP ga i mange år konsultasjon og veiledning til fagfolk i kommunene, og så på det som en fornuftig faglig praksis. Ved å pirke litt denne måten måtte vi erkjenne at vi fagfolkene satt for oss selv og snakket sammen om folk med utgangspunkt i oppfatninger i egne hoder.
-Det går ikke. Vi spurte brukere og skiftet fokus fra samtaler om til med folk og inviterte familier inn i den tverrfaglige samtalen.
-En slik samtale er spesiell. I Rana kan det i et møte være tre familiemedlemmer, to, tre personer fra kommunal familieenhet, en fra PPT, en fra BUP, samt gjester fra skole/barnehage og helsestasjon. Et slikt møte krever struktur, ledelse og disiplin.
-Møteleder informerer foreldre om møtets gang på forhånd, og det avtales hvem som skal delta. Det er avsatt inntil en og en halv time til møtet.
Eldøen forklarer at familien innleder og snakker uforstyrret om sin uro. Fagfolkene har ingen forhåndsinformasjon og sitter samlet i samme rom og lytter til fortellingene.
-Når familien stopper, etter for eksempel 20 minutter, reflekterer fagfolkene sammen om det de har hørt. Familien lytter til dem, før de kommenterer det de har hørt. Slik veksler det, inntil det konkluderes med en plan for hva som skal skje videre og hvem som skal følge opp.
Rana har rundt 60 Familiemøter i året. Eldøen forteller at strukturen på møtet ikke er like stram i andre kommuner, og antall og type deltagere kan også variere fra sted til sted.
-I en periode fikk PPT Indre Salten henvisningsrett til BUP. Det førte til at vi, med suksess, prøvde en familiemøte-variant med skolefokus, der familie, skole, PPT og BUP kunne møtes, sier Eldøen, som nå jobber med en masteroppgave, for å finne ut mer om hvordan Familiemøtet virker på dem det gjelder.
-Familiene har gjerne gått seg fast i egen urofortelling. Det som skjer virker frigjørende, får i gang samtalene i familiene, og gir fornyet kraft for å løse ting selv. Uroen endres til lettelse.
-Andre ganger avklares og avtales utredning, veiledning, behandling og lignende, og hvordan oppfølgingen skal skje. Det spares tid og krefter for alle parter, sier Eldøen. Som også opplever at fagfolk verdsetter felleskapet som faglig stimulerende, og vern mot utbrenthet og faglig tørke.
-En helsesøster sa en gang: ”Blir det slutt på familiemøtet, slutter jeg i jobben.”
Brukerne har også reagert entydig positivt på denne måten å få hjelp på, ifølge Eldøen.
-Men det er en krevende arbeidsform, både i forberedelse og gjennomføring, og det krever evne til klokhet i refleksjoner. Svikter noe av dette, kan familier føle seg overkjørt og forvirret.
Familiemøtet er nå et innarbeidet tilbud i Rana, og sju kommuner i Indre Salten.
-Det er sikkert flere som gjør lignende ting. Mange har hørt om det og funnet sine måter å tilpasse det til egen praksis.
-En del fasineres av det, men har verken rammer eller ressurser for å utvikle sine varianter der de arbeider. Det er krevende å utvikle samtidighet. Men intet er mer givende enn å lykkes med noe i fellesskap!
Eldøen har noen tips til deg som vil prøve ut en ny måte å jobbe på i kommunen
-Tenk enkelt. Tenk at erfaringene du gjør hver dag er viktige. Ta det som uroer eller gleder deg alvorlig, prøv å formulere det og drøft det med noen.
-Kan det være slik eller sånn, kan vi prøve dette eller hint? Snakk om noe som overrasket deg i kontakt med folk og brenn ikke inne med det. Skriv. Tenk med penn eller tastetrykk!
-Jeg bruker å si: det viktigste du har på kontoret er godt fottøy, så du kan komme deg ut i all slags vær for å høre hva andre tenker, lurer på og fortelle dem hva du er opptatt av.
-Husk at alt det store begynner i det små. En delt uventet og spennende erfaring teller mer enn et kapittel i en fagbok for å åpne for noe nytt!
Relevant litteratur:KILDE: Rana.kommune.no
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
