Når Høie endelig tar tak i Lov om psykisk helsevern, og gjør det vanskeligere å bruke tvang overfor psykisk syke, så fortjener han ros og ikke surmaga kritikk fra leger, professorer og politi som kanskje selv aldri har vært utsatt for overdreven tvang, enten det gjelder tvangsmedisinering, tvangsmiddelbruk eller tvangsinnleggelse.

Lovendringen i Lov om psykisk helsevern som trådte i kraft 1. september kan være positiv for svært mange. Fremfor å se hvem lovendringen kan være god for, så starter hylekoret med Professor TK Larsen i spissen. Han påstår i flere av landets største aviser at helseministeren svikter de aller sykeste. I Aftenposten 31. august[3] er overskriften «Høie svikter psykisk syke». I Aftenbladet 6. september[4] kommer han med den feilaktige påstanden «Alvorlig psykisk syke uten rett til behandling».

Lege og pårørende Elisabeth Swensen kaster seg på og skriver i Klassekampen lørdag 7. oktober at Høie fraskriver seg ansvar «… ansvarsfraskrivelse blir omdøpt til frihet og menneskeverd», sier hun.

Politi Per-Sverre Steinbakk i Bodø følger opp og uttaler til NRK 6. oktober[5] «- men det vi ser med den nye endringen er dårligere pasientbehandling, og mer arbeid for politiet».

Kritikken fortsetter fra ansatte i kommunene med påstander om at endringen i lovverket gjør det vanskeligere å hjelpe personer i kommunene[6]. Er ikke det en lettvint unnskyldning på utfordringer som har eksistert lenge før lov om psykisk helsevern ble endret?

Ikke ansvarsfraskrivelse, men en nødvendighet

Å innskrenke helsetjenestens rett til bruk av tvangsmidler, tvangsinnleggelser og tvangsmedisinering er ikke ansvarsfraskrivelse, men en nødvendighet for å få ned tvangsbruken og for å få frem gode måter å yte helsehjelp på. Noe helseansatte kanskje kan glede seg over.

Personer kan fortsatt legges inn på tvang hvis det er mistanke om alvorlig psykisk lidelse, mangel på samtykkekompetanse, frivillighet er forsøkt, samt noen flere vilkår. Man kan også legges inn til tvungen observasjon i inntil 10 dager. Man kan derimot ikke gi antipsykotisk medisin med tvang, før man har forsøkt å hjelpe personen på andre måter, og observert vedkommende i fem døgn, med noen få unntak. Ved tvangsmedisinering med antipsykotisk medisin, har vedkommende nå rett til fri rettshjelp i et gitt antall timer.

Hvis man har samtykkekompetanse, men utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv og helse, kan man også legges inn på tvang.

Omstridte medisiner

Den viktigste endringen i lovverket er at personer som har samtykkekompetanse, enten de har dette på grunn av medisiner eller ikke, nå kan velge bort tvangsmedisineringen, selv om det medfører risiko for tilbakefall. De kan med andre ord nekte injeksjon med depotsprøyter, eller å ta medisinen flytende eller i tablettform. Alle innenfor psykisk helsefeltet vet, eller bør vite, at disse medisinene er omstridt, kan være knyttet til tidlig død, og at mange opplever dem som svært ubehagelige. Ansatte innen psykisk helsefeltet bør også vite hva samtykkekompetanse innebærer, og ikke innebærer.

KBT Midt-Norge (Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling) gjorde i 2016 en undersøkelse med personer på TUD (tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold, hvor man underlagt tvangstiltak, ofte medisinering, men ikke er innlagt i sykehus eller DPS). Funn i undersøkelsen viser at redselen for tvang og tvangsmedisinering ble en fremtredende del av hverdagen. De opplevde en stor grad av frykt/redsel og en gjennomgående opplevelse av å bli fratatt kontroll i eget liv. De beskrev at frivillighet og alternativ til tvang i liten grad var forsøkt[7]. Kanskje er det disse personene lovendringen vil ha størst betydning for, og særlig hvis de har vært tvangsmedisinert over mange år.

Kan avverge mye lidelse

Skal man gi psykisk syke god helsehjelp, og holde seg innenfor lovverket, må det finnes forsvarlige og omsorgsfulle alternativ til tvang. Vi håper lovendringen vil tvinge frem bedre behandlingstilbud, og ikke medføre en ansvarsfraskrivelse fra helsetjeneste og ansatte. I tillegg til lovendringer, må det kanskje også til en holdningsendring før vi ser en reell reduksjon av tvangsinnleggelser, tvangsmedisinering og tvangsmiddelbruk. En må våge å tenke nytt. En må våge å tenke annerledes.

Helsetjenesten bør komme tidlig på banen, gi god psykisk helsehjelp når det er behov for det, og ikke avvise psykisk syke som søker hjelp med at de ikke er syke nok. Ved å gi hjelp tidlig, kan man avverge mye lidelse, store belastninger for pårørende og samfunn, og bidra til en bedre helse for den som søker hjelp.

Å vedta lovendringen tyder på omsorg og medmenneskelighet. Å påstå at dette er en ansvarsfraskrivelse av Høie faller på sin egen urimelighet. Vi har begge fått god psykisk helsehjelp, men vi har også opplevd det motsatte. Noe som svært mange andre også har. Selv om tvang av og til kan være påkrevd, er lovendringen nødvendig. Svært nødvendig.

Her heier vi på Høie, og håper brukerorganisasjonene og andre sine heiarop skal overdøve hylekoret til enkelte i helsetjenesten og i politiet.

• Kronikken er tidligere publisert i Stavanger Aftenblad

[1] https://www.nrk.no/rogaland/xl/varsleren-pa-psykiatrisk-avdeling-1.13529237

[2] https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/r2Glm/Avsloringene-av-tvang-i-psykiatrien-Selektiv-horsel_-Hoie

[3] https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/J0vAb/-Hoie-svikter-psykisk-syke--Tor-Ketil-Larsen

[4] https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/XyEBm/Lovendring-Alvorlig-psykisk-syke-uten-rett-til-behandling

[5] https://www.nrk.no/nordland/politiet-frykter-mer-vold-etter-lovendring-1.13721087

[6] https://www.aftenbladet.no/magasin/i/o4OQ0/Frykter-at-liv-vil-ga-tapt-mens-hjelpere-banker-pa

[7] https://unn.no/seksjon-avdeling/Documents/Avdelinger/Psykisk%20helse%20og%20rus/Bruker%20Spør%20Bruker%20evaluering%20TUD%20UNN%20Tromsø%202016.pdf