Et bredt fagmiljø står bak noen av Nord-Trøndelags første frisklivssentraler.
-Tverrsektoriell innsats er nødvendig for å lykkes med folkehelsearbeid, sier folkehelsekoordinator i Levanger kommune, Dina von Heimburg.
Levanger og trolig Verdal skal opprette Frisklivssentraler, med intensjon om samarbeid med Senter for helsefremmende forskning, Høgskolen i Nord-Trøndelag, NAV, samt psykiatrisk klinikk og rehabiliteringsklinikken i Helse Nord-Trøndelag.
-Gladmeldingen kom 22.juni, da kommunestyret i Levanger vedtok å etablere slik sentral, sier en entusiastisk von Heimburg, som skal være med på å utvikle sentralene.
Bare to dager etter denne nyheten holdt von Heimburg innlegg på konferansen Ny tenkning i psykisk helsearbeid, arrangert av NAPHA og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.
Von Heimburg presenterte der et prosjekt som Levanger, Verdal og de nevnte fagmiljøene gjennomførte fra høsten 2010 til mars i år, kalt Fysisk aktivitet, folkehelse og samhandling. Dette prosjektet ble igangsatt for å se hvordan man kunne utvikle et tilbud til personer med behov for livsstilsendring.
Resultatet av prosjektet ble at man forelso å opprette frisklivssentraler i Levanger og Verdal.
-Frisklivssentraler er viktige innen psykisk helsearbeid fordi de bidrar til å skape mestringsfølelse og endre levevaner. Fysisk aktivitet, bedring av kosthold, kurs i depresjonsmestring og hjelp til å slutte å røyke er noen eksempler på hva Frisklivssentralene driver med, forklarer von Heimburg.
Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet var det 70 frisklivssentraler i Norge ved inngangen til 2010. Nå finnes slike tilbud i over hundre av landets kommuner. Sentralene i Levanger og Verdal blir blant de første i Nord-Trøndelag, og de skal blant annet drive med forskning.
-Det som er ganske unikt med sentralene vi skal opprette er at så mange forskningsmiljøer er knyttet til arbeidet vårt. Dermed har vi mulighet til å integrere forskning rundt sentralenes arbeid allerede fra starten, sier von Heimburg.
Hun forteller at sentralene vil bruke salutogenese som utgangspunkt for sitt arbeid.
-Det innebærer fokus på mestring og deltakernes ressurser fremfor diagnose og sykdom, sier von Heimburg.
Både Verdal og Levanger har tidligere utdannet en del såkalte treningskontakter, som man skal vurdere hvordan man kan bruke i sentralenes arbeid.
-Dette har i et par år vært et alternativ til støttekontakt for personer med psykiske lidelser og rusproblemer. Deres hovedoppgave er som navnet sier å ta med folk ut på tur, treningssentre og andre aktiviteter, forteller von Heimburg.
Arne Okkenhaug, psykiatrisk sykepleier ved Sykehuset Levanger, ledet arbeidet med forprosjektet "Fysisk aktivitet, folkehelse og samhandling". Han mener treningskontaktene sikrer muligheten til å videreføre en sunn livsstil også etter innleggelser.
-Tidligere så behandlere på psykiatrisk avdeling at på tross av at pasientene under innleggelse kom i bedre form, så var det av ulike grunner vanskelig å videreføre en sunn livsstil etter utskrivning. Med treningskontaktene er dette blitt enklere, mener Okkenhaug.
Folk skal kunne bli henvist til Frisklivssentralene av blant andre fastlege, arbeidsgivere, psykiatritjeneste, NAV og Distriktspsykiatriske sentre med resept på tre måneders oppfølging.
-Oppfølgingen tilpasses personens behov, med et klart mål om økende egenansvar for endret livsstil, forteller Dina von Heimburg.
I tillegg til forskningsmiljøene som er involvert, vil også blant annet treningssentre, brukerorganisasjoner, frivillige lag og organisasjoner kobles inn gjennom egne avtaler med sentrene, forteller hun.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
