Etter 40 års eksistens har Mental Helse fått en stor politisk gjennomslagskraft. –Vår største ressurs er medlemmene, sier landsleder Kristian Kise Haugland.
-Mental Helse kan regnes som en utbryter fra den ti år eldre organisasjonen We Shall Overcome (WSO), som ble stiftet i 1968 og var sterkt inspirert av de amerikanske borgerrettighetsbevegelsene, sier landsleder i Mental Helse, Kristian Kise Haugland.
Organisasjonen markerte seg som en kamporganisasjon som ønsket full avvikling av datidens psykiatriske behandlingsinstitusjoner, og som blant annet brukte sivil ulydighet og demonstrasjoner for å nå sine mål.
Men Mental Helse var annerledes.
-Vår organisasjon ble opprettet, ikke med det mål å avvikle psykiatrien, men for å tale pasienter og pårørendes sak på en måte som kunne bidra til å endre hvordan pasienter og pårørende ble behandlet.
-Det var de nordiske arbeiderbevegelsene og deres måte å gå i forhandlinger med arbeidsgivere om endring som var den viktige inspirasjonskilden.
Landslederen trekker frem Mental Helses arbeid med å jobbe for mer åpenhet om psykisk helse og uhelse, som viktigst i løpet av de 40 åra organisasjonen har eksistert.
-Helt siden starten har Mental Helse kjempet for at våre indre liv, utfordringer, ulikheter, bekymringer og gleder, skal være noe folk skal kunne snakke åpent og uhindret om, sier Kise Haugland.
Mental Helse er i dag en sterk aktør som inviteres med på råd i de aller fleste plan- og utviklingsprosesser som angår befolkningens psykiske helse. Kise Haugland viser til at Mental Helses politikk har stor gjennomslagskraft.
-Bare i 2017 har to av våre mest sentrale mål blitt en realitet: Kommunene forpliktes til å knytte til seg psykologfaglige ressurser innen 2020, og pasienters samtykkekompetanse må vurderes før eventuelt vedtak om tvang, slik at det ikke lenger er mulig å tvangsbehandle pasienter basert på deres diagnose alene.
Han slår fast at Mental Helse de siste åra har hatt en relativt stabil medlemsmasse på mellom 7000 og 8000 medlemmer.
-Organisasjonen er i utgangspunktet åpen for alle som slutter seg til Mental Helses formål, men en hovedvekt av medlemsmassen ser ut til å være mennesker som på ulike måter har levd med svært store utfordringer i sine liv, og som på ulike måter har hatt behov for hjelp og støtte.
-Det er også denne delen av medlemsmassen som vi regner som vår viktigste kompetanseressurs i vårt arbeid for bedre tjenester og et bedre samfunn, poengterer han.
Når NAPHA ber landslederen om å trekke frem viktige milepæler i Mental Helses historie, nevner han tre høydepunkt.
-For det første har vi bidratt til et mer åpent og inkluderende samfunn, hvor det er lov å snakke om egne utfordringer uten å bli utstøtt av samfunnet. For det andre har vi bidratt til at offentlige tjenester må rådføre seg med brukerne av disse tjenestene om tjenestenes utforming, slik at brukernes perspektiv, ønsker og opplevelser er noe som kan tas høyde for i tjenesteutviklingen.
-Til sist har vi bidratt til å bygge ned den gamle og feilslåtte tankegangen om at mennesker med utfordringer må fjernes fra samfunnet inne på mentale asyler og nervesanatorier, og vi har dermed også bidratt til at det i stedet bygges opp tjenestetilbud som forsøker å bidra til at mennesker kan mestre de livene de lever, sier Kise Haugland.
Men arbeidet er slett ikke over. Landslederen påpeker at en av de største utfordringene er den enorme variasjonen av kommunenes prioritering og tanker om forebygging og rehabilitering.
-Det er fortsatt mange steder i Norge hvor tjenester som bygger mennesker i stedet for å isolere dem i egne hjem er mangelvare.
-Dette er særlig utfordrende fordi vi ser at spesialisthelsetjenesten reduserer sine sengeplasser flere steder, noe som betyr at akutt-tilbudene for de som ikke får tilstrekkelig hjelp slik at de blir alvorlig syke, også bygges ned.
-I tillegg ser vi at det fortsatt henger igjen mye gammelt tankegods knyttet til mentale lidelser, noe som særlig blir synlig i form av tjenestenes bruk av beltelegginger, isolasjon av «vanskelige» pasienter, og autoritære husordensregler, som erklæres å være «til pasientenes beste» uten at de er det.
I 2017 tok Mental Helse initiativ til Føniks-alliansen, som er et samarbeid med mange store aktører om å skape et mer aldersvennlig samfunn.
-Her kommer vi til å legge ned stor innsats for å forsøke å bidra til at generasjonene ikke «mister» hverandre, men snarere bygge generasjonsbroer på måter som gjør oss alle mer nyttige og involverte i hverandres liv, sier Kise Haugland.
Ut over dette tror han dette vil være de viktigste målene for Mental Helse i årene som kommer:
-Vi skal bidra til mindre utenforskap, mer brukermedvirkning, tjenester som ikke bare ser hele mennesket, men også hva som er rundt mennesket, og færre overgrep ovenfor mennesker som allerede lever mer enn vanskelige nok liv som det er.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
