-Det skal være en helt naturlig del av alt helsepersonell gjør å snakke med pasienter om barna deres, sier leder Siri Gjesdahl i organisasjonen Barns Beste.
Barns Beste ble etablert for 10 år siden, ved Sørlandet sykehus.
-To store rapporter slo fast at det var tilfeldig hvordan barn som pårørende ble ivaretatt. Vi fikk oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet med å lage et kompetansenettverk for å styrke tilbudet til denne gruppen, sa Gjesdahl i en tale under feiringen av 10-årsjubileet i Oslo 23. mai.
Hun definerer Barns Beste som en stab for det store nettverket av de som jobber med barns om pårørende rundt om i landet.
-Vi fikk oppdraget med å lage et kompetansenettverk. Vi definerer oss som deres stab, for alle som jobber med barn som pårørende i hele landet. Vi skulle samle inn, systematisere og videreformidle, jobbe kunnskapsbasert og med fagutvikling. Jeg synes vi har fått til veldig mye sammen med dere, sier Gjesdahl.
Målene til Barns Beste har hele tiden vært å bli ledende aktør, og bidra til at barn som pårørende får både informasjon og nødvendig oppfølging.
-Det viktigste vi gjør er å bidra med implementering av arbeid med barn som pårørende, legge til rette for nasjonal kompetansebygging gjennom forskning og fagutvikling, og gi råd til tjenestene, sier hun.
Helsepersonelloven fra 2010 trekker hun frem som organisasjonen og tjenestenes viktigste verktøy.
-Loven gir oss som helsepersonell har en plikt til å se og følge opp barn som pårørende. Det er ikke barna som har en rettighet, det burde de hatt, men vi som helsepersonell har en plikt, og det er i hvert fall bra, mener hun.
Barns Beste så mangler i denne loven, ved at den ikke omfattet søsken som er pårørende når bror eller søster har utfordringer, og også barn som etterlatte.
-Dette kom inn fra 1. januar2018, og det er vi glade for. Vi kommer inn i alle pakkeforløpene, det er vi veldig glade for. Det er kommet kvalitetsindikatorer, og informasjon om disse på nettsidene til alle helseforetakene. Da kan pasientene selv etterspørre hjelp til barna, noe som er veldig viktig, mener hun.
Seniorrådgiver Anne Aasen i Helse Sør-Øst RHF ser store resultater av arbeidet til 10-årsjubilanten Barns Beste.
-De 10 årene som Barns Beste har eksistert har vi sett et stort skifte der barn som pårørende er inkludert i helsetjenestens innsats, og der utført arbeid som sikrer og ivaretar barn, dokumenteres. Det store arbeidet som er utført av Barns Beste disse årene er synlig og merkbart i tjenestene, mener Aasen.
Anne Aasen.
Statssekretær Maria Jahrmann Bjerke i Hele- og omsorgsdepartementet mener at barn som pårørende har vært altfor usynlige for helsetjenestene.
-De opplever lojalitetskonflikter, har behov for å snakke om sin situasjon, og de bruker mye tid på omsorgsarbeid som medfører mye stress og belastning. Vi fra helsesiden må se hvordan vi kan hjelpe flere barn som pårørende, sier Jahrmann Bjerke.
Hun mener at ansatte i helsetjenestene blir stadig flinkere til å spørre pasienter om hva som er viktig for dem.
-Dette er særlig viktig for barn som pårørende. Vi har lagt frem strategi som heter mestre hele livet. Vi jobber med å operasjonalisere strategien i form av tiltak. Vi har invitert barn og unge inn for å høre hva som er viktig for dem, sier hun.
Maria Jahrmann Bjerke
Kilde: Barns Beste.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
