-Mange brukere er vant til at vi ansatte skal være ekspertene. De vil ofte at vi skal være det også, og er vant med at noen andre tar styringa, sier Merethe Ulvnes, leder ved bofellesskapet Bispegra i Kristiansand.

-Bra med felles retning

I ett år har bofellesskapet bygget tilbudet sitt på felles recovery-verdier som henger rundt i lokalene. Disse sier blant annet at beboernes ønsker, håp og drømmer står i fokus, og at ansatte beveger seg bort fra «å ta ansvar for», og mer mot «å ta ansvar med» beboerne.

-Det er bra å ha én felles retning å jobbe mot. Jeg har jobbet i bofellesskap siden 2000, og opplevd at ulike kulturer kan utvikle seg blant de ansatte ut fra hva de enkelte ansatte mener er riktig. Recovery, som hele kommunen har valgt å satse på innen psykisk helsetjenestene, gir oss et felles mål, sier vernepleier ved bofellesskapet, Cecilie Øverland.

-Skal være litt rampete

Sammen med kollega Inger Kathrine Hjelleseth har hun nettopp startet på et helt ferskt recovery-studium ved Universitetet i Agder.

-På første samling på utdanningen sist uke snakket de om å gå utenfor reglene, og strekke seg litt lenger. Hos oss har for eksempel to av beboerne fått katt, som ifølge husreglene ikke er lov. Det mener jeg er et eksempel på at vi møter de som bor her på deres ønsker, sier Hjelleseth.

-Vi skal være litt rampete, vi vil ikke ha en haug med regler. En beboer sa til meg til frokost her en dag at hun var så glad jeg ikke var en leder som har en haug med regler. Vi må ha noen få trygge regler, men generelt være kritiske til regler og ikke ha flere enn vi må, mener leder Merethe Ulvnes.

Krever tålmodighet

Hun mener at recovery-satsingen foreløpig bare har satt seg godt blant personalet, og at neste steg blir å få beboerne mer inn i samme tankegang om likeverdighet mellom ansatte og beboere, og om at brukernes ønsker er utgangspunktet for hjelpen.

-Vi jobber med å få brukerne mer inn i møter med oss, sånn at de kan være med på å påvirke tilbudet tydeligere. Noen har ikke ønsker og håp så lett tilgjengelig, vi jobber for å hjelpe dem til å få tak i det. Jeg tror endringene vil ta tid, og at de vil komme gradvis, sier hun.

Konkrete resultater allerede

Vernepleier Inger Kathrine Hjelleseth mener at bofellesskapet kan vise til noen resultater allerede.

-Vi har åpne dører fra morgen til kveld, folk kan komme og gå som de vil til fellesarealet, vi har fellesmåltider, og hver har sin primærkontakt som de får være med på å bestemme hvem skal være, sier Hjelleseth.

Merethe Ulvnes føyer til bingo, hobbykveld, quiz og filmkveld som er tilbud som er kommet etter ønske fra beboere.

-Vi arrangerte også gatefest i sommer, på initiativ fra to beboere som spurte om vi kunne arrangere en fest i nabolaget, forteller Ulvnes.

Merker kommunens satsing

De tre sier de merker recovery-satsingen fra kommunen.

-De slipper ikke bare recovery på oss uten noe mer. Våre ansatte får utdanning ved Universitetet, og vi skal snart ha fagdag for andre gang om recovery for alle boligtilbudene i kommunen, sier Ulvnes.

Beboerne har sammensatte psykiske helseutfordringer. Det er 16 beboere, og cirka 18 årsverk.

-Det var i starten to boliger. Vi endret turnus og slo de sammen til en bolig. Dermed fikk vi en «ny start» til å jobbe med recovery-tanken. De i den ene boligen hadde bare dagtidbemanning før, nå har alle tilgang til personal døgnet rundt hele uka. Folk kan komme og gå som de vil, sier Merethe Ulvnes.

Utfordres med spørsmåls-kort

De har fått recovery-kort fra Napha, der det står spørsmål som skal få de ansatte til å bli mer vant til recovery-tankegangen. Eksempler på slike spørsmål er «Hvordan kan du som hjelper balansere mellom å utfordre og trygge personer som er i en tidlig fase i sin bedringsprosess?», og «Tør du å oppmuntre til modige valg når du selv er usikker på utfallet?».

-For meg har det vært lærerikt å forsøke å møte brukere på drømmer de har som kan virke store, og klare å prate rundt disse og bygge videre på de, sier Cecilie Øverland.