Stedet er Rockheim, på Brattøra i Trondheim. I konsertsalen på rockemuseet er stoler plassert i en sirkel. Folk siger inn, setter seg. De som har innlegg, er plassert i sentrum av sirkelen.

En del av programmet er Open Space – der deltakerne skal dele erfaringer og utfordringer med å jobbe med åpen dialog i nettverksmøter.

Unngå å være forutinntatt

-Et viktig poeng med dette er å ikke har forutinntatte meninger. Vi vil være lydhøre for det brukeren har på hjertet og ta det derfra, poengterte Anne-Lise Sørensen, som var med og ledet en samtale på podiet, sammen med blant andre Ulla Rosengren.

Rosengren har vært sentral i utbredelsen av modellen i Norge, helt fra oppstarten av videreutdanningen.

-Anvender det så ofte vi får til

Og starten på samlingen i dag var av det åpne slaget. Her var det ingen PowerPoint, og store, skrevne ord. Folk delte erfaringer og utfordringer, og ga uttrykk for at de syntes det var nyttig å dele historier og spørsmål.

-Vi bruker metoden nettverksmøte mye på jobb, sa Sørensen, som jobber ved Gartnerhaugen i Trondheim kommune. Gartnerveien er et barnevernstiltak for ungdom i alderen 14-23 år. Fokuset er å gi støtte, omsorg og kunnskap, slik at ønsket utvikling skjer.

-Og vi opplever at nettverksmøte er en god modell å bruke på veien. Vi anvender det så ofte vi får til.

Svarene kommer frem i samtalen

Sørensen forklarer at når de henvender seg til ungdommene og foreldrene på denne måten, ser de at de ikke blir redde og trekker seg unna.

-De føler seg møtt. Og vi kan samarbeide om veien fremover. Vi fagfolk er jo ikke eksperter, har ikke noe klare svar. Svarene kommer frem i dialogen som oppstår, sier Sørensen.

Brukes i fengselet

Publikum på arrangementet i Trondheim ble oppfordret til å dele sine erfaringer med de andre i forsamlingen. Sosialkonsulent Åslaug Kihl fra Trondheim Fengsel var først ute.

-Vi bruker reflekterende samtaler i Trondheim fengsel. Og de innsatte skryter mye av det, fortalte hun.

-Hva er det som gjør at de innsatte setter pris på å bli møtt på denne måten?

-For det første får de bestemme tema sjøl. To ansatte er til stede sammen med den innsatte, og den innsatte får snakke om det han/hun vil. Det som kommer frem er taushetsbelagt, og den innsatte eier samtalen fra A til Å.

De innsatte oppgir at denne måten å samtale på åpner opp for nye tanker.

-De sier det er fint med en ny type innspill. Det får dem til å se nye veier.  

Aktuell rapport fra studie i fengselet

Rapporten «Reflecting Dialogues in a Norwegian Prison: A Qualitative Study” er basert på erfaringene man har med å jobbe på denne måten i Trondheim fengsel. Den ble publisert i “Journal of Family Psychotherapy» i 2017. Forfatter er Kristin Viggen, førstelektor ved Institutt for sosialt arbeid, NTNU.

-Makt er et sentralt tema, sier Kihl.

-De innsatte sier at de ser til slutt ikke ser uniformen. De sier at de opplever at fengselsbetjentene er  mennesker, som møter dem. Det er noe med dette likeverdet. At man går inn i en samtale og har respekt for hverandre. Det er så viktig.

Reduserer konfliktnivå, skaper bedre miljø         

Rapporten konkluderte med at bruk av reflekterende dialoger i fengsler synes å dekke et behov som mange fanger har, om å kunne snakke fritt om følelser og tanker.

Man så at reflekterende dialoger kan bidra til å redusere konfliktnivå og skape et bedre fengselsmiljø. Fangene uttrykker at de er mer trygge, mer i kontakt med sine egne behov, og finner det lettere å kommunisere med andre mennesker.

-12 av de ansatte i fengselet har deltatt på kurs i reflekterende prosesser ved NTNU. I tillegg jobber ytterligere fire ansatte etter modellen, sier Kihl.

-Så det brukes mye i fengselet. Alt etter behov.

Bred målgruppe

Målgruppen for samlingen i Trondheim er miljøer og enkeltpersoner som jobber med, eller ønsker å jobbe med åpne samtaler, dialog og/eller nettverksmøter i rus- og psykiske helsetjenester, skole og oppvekst, barnevern, NAV, kriminalomsorg, spesialisthelsetjeneste, prestetjeneste, friomsorg, bruker- og pårørendeorganisasjoner m.m.