Nytt doktorgradsprosjekt ser på hvordan barnehagen kan fungere som møteplass i lokalsamfunnet, og som et springbrett for familiers deltakelse på andre sosiale arenaer.
-Som en av de viktigste, universelle arenaene i småbarnsfamiliers liv, har barnehagesektoren fått stor oppmerksomhet i folkehelsearbeidet. Kunnskapsgrunnlaget om småbarnsfamiliers sosiale ressurser, forståelsen av barnehagen som møteplass, og om det er mulig å fremme sosial inkludering og motvirke utenforskap gjennom barnehagen, er likevel mangelfullt, sier Dina von Heimburg.
Hun er folkehelsekoordinator i Levanger kommune, og tar nå doktorgrad på barnehagen som utgangspunkt for sosial inkludering.
I prosjektet jobber familier, barnehageansatte, innbyggere, lokale organisasjoner, tillitsvalgte, ledere, politikere og forskere sammen om å utforske barnehagen som inkluderingsarena i tre utvalgte barnehager i Levanger.
-Sammen vil vi utforske hvordan barnehagen kan fungere som en møteplass i lokalsamfunnet, og samtidig bygge bro til at familier inkluderes i andre fellesskaper utenfor barnehagen, sier von Heimburg.
Foreldre som har kjent «utenforskap» på kroppen har bidratt aktivt med å forme prosjektet.
-Noen av dem har fortalt at det å møte andre familier gjennom barnehagen, har åpnet nye dører i livet. De forteller at slike møter har bidratt positivt til familielivet og foreldrerollen, ved at familier stiller opp for hverandre, og finner glede og mestring sammen. I barnehagen møtes ulike familier, med ulik sosial bakgrunn, men felles for alle er at de nettopp er familier, sier hun.
Selv om prosjektet tar utgangspunkt i alle familier som har barn i barnehage, vil man ha særlig oppmerksomhet på å løfte familier som er sårbare for å havne på «utsiden» av fellesskapet, ifølge von Heimburg.
-Levekårsutsatte familier, familier som strever av andre årsaker, minoritetsfamilier, familier med enslige forsørgere og nyinnflyttede familier med svake sosiale nettverk vil derfor få ekstra oppmerksomhet. Prosjektet har fokus på at alle har ressurser og styrker, som vi kan utvikle sammen til det beste for fellesskap og enkeltindivider, sier hun.
Hun viser til at forskning dokumenterer at gode og støttende relasjoner påvirker helse, trivsel, læring og familieliv positivt, både for store og små.
-Det sosiale immunforsvaret vårt er av stor betydning. Gjennom hele livet har vi som mennesker behov for å tilhøre fellesskap som fremmer deltakelse, der vi kan vokse og utvikle oss, og finne glede, mestring og tilhørighet sammen med andre, understreker hun.
Prosjektet har en kvalitativ inngang, og baseres på prinsipper om deltakende aksjonsforskning.
-Det vil si at vi sammen skal utforske problemer og muligheter, planlegge det vi vil gjøre for å styrke fellesskap og inkludering, gjøre noe med det og prøve oss fram sammen, og evaluere det som skjer i fellesskap. Erfaringer fra det som skjer i barnehagene, med fokus på familienes opplevelser, vil løftes opp i kommunens strategiske arbeid med å planlegge samfunn og tjenester. På denne måten løftes innbyggernes stemmer og meninger direkte inn til beslutningstakere i kommunen, sier von Heimburg.
Prosjektet har samskapelse som teoretisk perspektiv på produksjon av offentlige velferdstjenester.
-Det utfordrer tradisjonelle forståelser av barn og familier som «brukere» av velferdstjenester. I et samskapelsesperspektiv anses familier som aktive samfunnsborgere som selv har ressurser til å styrke sosial inkludering og helsefremmende oppvekstmiljøer, både i og utenfor barnehagen, avslutter hun.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
