- Mange av våre brukere sier det er ikke lett å finne noe å fylle tiden med, etter at de har fått et hjem, sier Housing First-arbeidere i storbyen Brussel.
NAPHA var nylig på besøk til de fire Housing First- teamene i Brussel. Boligsituasjonen er prekær i den belgiske storbyen. Hele 35 000 mennesker står i kø for kommunal bolig. Og det er svært dyrt å leie.
-Dette gjør situasjonen for de svakeste uholdbar, sier Mathiue De Backer, direktør for Santé mentale et exclusion sociale – Belgique (SMES-B). Organisasjonen er tverrfaglig med ansatte både fra sosialsektor og psykisk helse. De arbeider for å spre kunnskap om sammenhengen psykisk helse og sosial ekskludering.
Alle fire Housing First-teamene jobber etter Assertive Community treatment (ACT) og Intensive case management (ICM). Hovedforskjellen mellom ACT og ICM er følgende: I et ACT-team kreves en tverrfaglig stab som selv kan utføre for eksempel psykisk helsehjelp.
I en ICM-modell har en saksbehandler ansvaret for sin portefølje, og er bindeledd mellom brukere og andre tjenester, som for eksempel psykiske helsetjenester.
Etter fem års drift har117 deltakere har fått bolig gjennom Housing First.
-Mange av disse har bodd på gata i årevis og strever med alvorlige rus og psykiske helseproblem. Statistikk fra teamene viser at 48,5 prosent av deltakerne har bodd mer enn fem år på gata, forteller Karen Swygendauwr.
Hun er rådgiver i La Strada, en organisasjon som jobber med implementering av Housing First i Brussel.
Swygendauwr har også vært redaktør for en rapport som beskriver de fem årene med Housing First i Belgia. Rapporten gir tall og statistikk over arbeid og måltall.
-Den yngste deltakeren er 18 år, den eldste 78. Hovedgruppen er menn på over 45 år, som sliter med både rus og psykiske helseproblem, forteller Swyngendauwr.
-91 prosent av deltakerne har et rusproblem. Det er vanskelig å gi et eksakt tall på hvor mange prosent som sliter med psykiske plager. Grunnen er at spesialisthjelp er vanskelig å få tak i for denne gruppen i Brussel.
Ifølge Swyngedauwr var det en strevsom prosess å få anerkjent Housing First som arbeidsmodell.
-Vi må hele tiden argumentere godt og dokumentere de gode resultatene Housing First har gitt i Brussel, både overfor politikere, og andre som arbeider med hjemløse i byen. Vi må jobbe hardt for å få frem en bevissthet om at Housing First er en unik måte å følge opp mennesker på, og ikke bør bli en del av de andre bo-oppfølgingstjenestene.
Swyngedauwr påpeker at Housing First som modell gir mening for de fleste.
-Men ennå henger noen igjen i inngrodde arbeidsvaner som «trappetrinnsmodellen», hvor folk skal oppfylle krav som for eksempel å «lære seg å bo», eller å være rusfri, sier hun.
Aline Strens er leder for Diogènes, som jobber for å hjelpe hjemløse som bor på metrostasjonene.
-Mange av de som bor på gata i Brussel, har gjort det svært lenge. Dette er mennesker helt uten rettigheter. Et eksempel på en bruker er en mann som hadde bodd på gata og på metrostasjonene i over 15 år, før han fikk seg egen bolig gjennom prosjektet, forklarer Aline Strens.
-Det var vanskelig for han å stole på at vi ønsket han vel, men gjennom å gå sakte frem opparbeidet vi tillit. Nå har han en leilighet hvor han kan ta en varm dusj, lage mat og slappe av. For han var dette avgjørende for at han overhodet skulle greie å gjennomføre legebesøk, få hjelp til økonomien og se sine egne ressurser.
-Organisasjonen vår har ikke mye penger, og vi har heller ikke møterom hvor vi kan ta inn folk på samtaler, men vi møter folk ute der de er. Vi tar ofte en samtale på en cafe hvor de kan få seg litt mat og varm drikke, sier Aline Strens.
–Vi driver oppsøkende virksomhet. De som blir deltakere i vårt Housing First-prosjekt har bodd lenge på gata og på metrostasjonene.
Ifølge Strens er det ikke lett å finne boliger.
-Vi jobber for å få et godt forhold til utleiefirmaer. For øvrig bruker vi mye tid på å forhandle, da prosjektet ofte blir tilbudt boliger av svært dårlig standard. Dette er gjerne boliger som ingen andre vil ha. Uansett prøver vi å gjøre boligene så fine som mulig, sammen med deltakerne.
Teamet jobber i hele Brussel, hver dag, og har svært lite «kontortid». De har knyttet tette bånd med de andre Housing First-prosjektene i Brussel.
-Vi i de fire temaene møtes en gang hver måned, for felles opplæring og evaluering. Vi har mange like problemstillinger. Opplæringen og evalueringen er verdifull for oss, og vår faglige utvikling, sier Strens.
I alle prosjektene erfarer man at det ofte er vanskelig å finne noe meningsfullt å fylle dagene med, etter at deltakerne har fått bolig.
-Mange trekker dessverre tilbake til det gamle miljøet på gata, der venner og nettverk er.
La Strada har gjennom ti år hatt ansvar for å kartlegge antallet hjemløse i Brussel. Dette gjennomføres ved at et stort antall organisasjoner i løpet av en natt forsøker å kartlegge hvor mange som sover på gata.
Kartleggingene gir ingen informasjon om for eksempel helsetilstand eller annen bakgrunn, den teller kun antall menn og kvinner som sover på gata denne spesifikke natta.
-Kartleggingen er viktig både for at vi skal kunne utvikle tjenestene våre, og for at politikere skal kunne skjønne alvoret i situasjonen. Vi er nødt til å være talerør for den gruppa vi jobber for, sier Swyngendauwr.
Hun påpeker at målet til Brussel Housing First er å bekjempe fattigdom og utestengelse fra samfunnet.
-Vi kommer ingen vei uten av folk har en trygg bolig, der de kan finne ro og bruke sine egne ressurser i en recovery-prosess,
Ifølge Swyngendauwr har Housing First god effekt i landet.
-Kartlegginger utført av Housing First Belgia viser at hele 93 prosent av deltakerne i prosjektet bodde i boligen to år etter innflytting. Vi jobber med å støtte opp om den svakeste befolkningen i Brussel. Det er et nytt liv for dem å få støtte fra Housing First, etter mange år på gata.
De legger til rette for at deltakerne skal kunne ta i mot den hjelpa de selv mener de trenger.
-Vi følger prinsippene til Housing First, og setter ingen krav om at folk verken skal være rusfrie eller å forplikte seg til behandling. Vi erfarer at når en stabil bolig er på plass, er det lettere å jobbe med recovery-prosessen.
Alle startet i 2013
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
