Ann Birgithe Solhem Eikhom i Rask psykisk helsehjelp Kristiansand, gir gjennom NRK radio tips til folk flest mot blant annet lettere angst og depresjon.
-Mange er ikke klare over at det er angst de har. Bare å forstå det, og at kroppen feiltolker ufarlige signaler som farlige, kan være til god hjelp. Det er tema i morgen, sier psykologen, som annenhver tirsdag snakker med NRKs Eirik Damsgaard om psykisk helse i Sørlandssendingen.
Det første av seks innslag ble sendt 15. januar, og hadde tittelen Alt er et slit.
-Mange vil få til mer enn de klarer. Prestere på trening, skole, jobb, hus og hjem, det kan bli for mye, og alt kan ende opp med å oppleves som et slit, sier Solhem Eikhom.
Hun angrep problemet fra to kanter.
- Det kan handle om at vi finner bekreftelser på hypotesene vi lager oss. Har jeg en hypotese om at alt er et slit, så finner jeg bekreftelser på dette, og husker ikke avvikene så godt. Da gjelder det å være bevisst på at tankene i seg selv gjør det vanskelig for meg å få gjort ting. Eller det kan være at det faktisk er for mye, og da må man se på hva som kan ryddes bort, og hva man må fortsette med. Mange slutter med ting de har likt å gjøre, fordi det blir slitsomt. Det kan være tempoet det er noe feil med, ikke aktiviteten i seg selv, sier hun.
Hennes egen komfortsone blir utfordret når hun skal snakke om slike tema i radio. I morgen er det klart for ny sending, denne gangen om temaet angst. For Solhem Eikhom er radio en helt ny setting.
-Katastrofetanker kunne lett tatt overhånd i en slik situasjon. Jeg forsøker i stedet å fokusere på at jeg vil nå ut til mange med kunnskap og teknikker de kan ha bruk for. Ved angst er det vanlig å tenke på forhånd at noe blir ille, og unngå det fordi det blir ubehagelig. Dette forsterker angsten. Det å gjøre noe man gruer seg til, stå i det og erfare at det ikke er farlig, er beste måte å bekjempe angsten, sier hun.
Mange kan ifølge Solhem Eikhom få en panikkfølelse i kroppen når de gruer seg til noe.
-Om man ikke er klar over at dette er angst, er en naturlig reaksjon å søke å unngå ubehaget. Dette begrenser oss sosialt og på andre måter. Er man klar over at kroppen tolker signaler feil, er det lettere å få til å trosse disse signalene og gjøre det man gruer seg til, sier hun.
Rask psykisk helsehjelp, som hun jobber i til daglig, er et lavterskeltilbud rettet mot mennesker med lettere til moderate angst-, depresjons- og søvnplager. Man trenger ingen henvisning for å kontakte tilbudet.
-I Rask psykisk helsehjelp tenker vi at vi har et oppdrag overfor alle innbyggerne i kommunen. Gjennom radio kan vi også nå folk som ikke oppsøker hjelp på egenhånd, ofte fordi de ikke vet at det finnes veldig god hjelp for nettopp det de sliter med i hverdagen, sier hun.
Sentralt i sendingen er å snakke om temaer som opptar folk flest, og gi personer som kan streve noen verktøy til å mestre livet litt bedre.
-Radioen er en måte å nå ut til folk på en vanlig måte, og ufarliggjøre smerten man kan kjenne på. Det er et ønske om å være til direkte hjelp. Jeg sier noe om grunnprinsippene i selvhjelpsteknikker, på en mest mulig enkel måte. Her er programlederens spørsmål til god hjelp med å nå ut med budskapet jeg ønsker å få frem, mener hun.
Om hun på forhånd kan grue seg for å snake om dette radio, er følelsen en helt annen etterpå.
-Dagene i forveien opptar det mye av tankene mine, og jeg kan grue meg. Etterpå er det en euforisk følelse, nesten en lykkerus. Jeg har vært langt forbi egen komfortsone, og opplevd at det går bra og at folk synes det er nyttig. Det gir et rush, sier hun.
God støtte fra ledelsen på jobben og kollegaene betyr mye.
-Jeg hadde ikke klart dette på egenhånd. Jeg har så stor nytte av innspill fra kollegaer, støtte fra ledelsen på at dette er riktig og viktig, og ikke minst tilbakemeldinger fra de som hører på programmet. Noen kan si at «min mor hørte deg på radio, og fikk god hjelp». Ingenting betyr mer enn slike tilbakemeldinger på at det virker. Målet må jo være å bidra til at folk får det bedre, mener hun.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
