Nytt forskningsprosjekt i Bergen ser på hvorfor noen med alvorlige psykiske helseproblemer faller ut av jobb etter å ha fått hjelp gjennom Individuell jobbstøtte (IPS).
-Vi vet at omtrent halvparten av de som deltar i IPS får seg jobb. Vi trenger mer kunnskap om hvorfor noen faller ut av jobben igjen etter en stund, og om hvordan de opplever oppfølgingen fra IPS-teamet underveis i arbeidsforholdet, sier forsker ved Høgskolen på Vestland, Liv Grethe Kinn.
Stadig flere psykiske helsetjenester i Norge tar i bruk det evidensbaserte arbeidsrettede tiltaket Individuell jobbstøtte (IPS). Det skal hjelpe mennesker med alvorlige psykiske helseproblemer ut i en vanlig jobb, med oppfølging fra både jobbspesialist i NAV og helsepersonell underveis.
-Men problemet er at man ser et visst frafall etter en stund i jobb, selv med jobbstøttende tiltak, sier Kinn.
Hensikten er å bidra til økt kunnskap om tiltaket IPS. Planen er å intervjue 15 personer som har fått oppfølging av IPS i ulike faser, innen mai 2019.
-Vi har tre forskningsspørsmål. De tre er hvordan det er å være IPS-jobbsøker eller arbeidstaker, hvordan IPS-deltakerne beskriver sin evne til å mestre hverdagen på og utenfor jobben, og hvordan de opplever jobbstøtten de har fått i ulike faser av IPS-tiltaket, sier Kinn.
Hun ble motivert til å forske på dette området gjennom sitt doktorgradsprosjekt.
-Der forsket jeg på hva som hemmer og fremmer arbeidsinkludering for mennesker med alvorlige psykiske helseproblemer. Jeg fant blant annet at mange fant det like vanskelig å jobbe som å gå på skøyter, forteller hun.
Hun mener det skøytemetaforen kan hjelpe til med er å forstå hvilken type jobbstøtte mennesker med alvorlige psykiske helseproblemer trenger.
-Kunsten er å balansere og holde fokus og navigere i arbeidslivet. Jobbsøkerne befinner seg på en benk, og de trenger hjelp til å komme seg derfra. Hvis du anvender skøytemetaforen i forhold til jobbstøttende tiltak, så er en lærdom at mange trenger tid. Kaster du folk ut i arbeidslivet, så er det ikke så rart at en del faller på isen. De har ikke de rette skøytene, eller lært seg skøytekunsten. Det er lett å tro at folk kan reglene i arbeidslivet, sier Kinn.
I sin doktorgradsstudie fant hun at skøytemetaforen kan hjelpe oss til å forstå at mange trenger konkrete råd og hands- on-støtte, samt hjelp til å lære seg nye ferdigheter og kompetanse for å mestre arbeidslivet.
-Diagnose predikerer ikke om du klarer deg eller ei i arbeidslivet, men heller tidligere arbeidserfaring, mestringstro og kvaliteten på jobbstøtten, sier Kinn.
Hun peker på at IPS-deltakeres erfaringer er et lite utforsket felt.
-Det finnes noen få internasjonale undersøkelser om brukeres erfaringer med IPS, men ingen her i Norge, sier hun.
Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom NAV Vestland, Høgskolen på Vestlandet og Helse Bergen HF.
-I NAV har vi nå et mål om i større grad å jobbe kunnskapsbasert, og utvikle tjenestetilbudet basert på det vi vet virker. Dette forskningsprosjektet om deltakeres erfaringer med IPS vil være et viktig bidrag i så måte, sier Susan Savides i NAV Vestland.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
