Vold eller overgrep mot sårbare mennesker utføres ofte av personer som offeret har en nær relasjon til, viser en fersk rapport fra NTNU Samfunnsforskning.
-Vi er overrasket over funnet som sier at 40 prosent av gjerningspersonene er i en nær relasjon til offeret, sier prosjektleder Jan Tøssebro i NTNU Samfunnsforskning.
Gjerningspersonen kan være foreldre, søsken, samboer eller tidligere samboer.
-Blant eldre ofre kan gjerningspersonen også være barn av offeret, sier Tøssebro.
Forskningen viser at det dreier seg om både fysiske, psykiske og økonomiske overgrep, gjerne sammen med trusler. Personer med rus eller ROP-lidelser er spesielt utsatte. Ni av ti ofre er mottakere av tjenester i kommunene, viser rapporten.
TryggEst er et pilotprosjekt i regi av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Det er et system som skal bidra til å avdekke og forhindre overgrep mot voksne mennesker som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv. Bufdir gjennomfører piloteringen av TryggEst, samtidig som NTNU Samfunnsforskning er med som følgeforskere av prosjektet.
Rapporten fra NTNU sier at saker om vold og overgrep står i fare for ikke å bli fanget opp på en systematisk måte i kommunene.
-Det er generelt en svak levende praksis for å avdekke vold og overgrep i samtaler, og det synes som om dette ivaretas av enkeltpersoner som enten er spesielt opptatt av temaet, eller har fått et gitt ansvar fra kommunen etter at de for eksempel har tatt kurs eller videreutdanning. Det er gjennomgående at denne innsatsen ikke nødvendigvis fører til et systematisk arbeid mot vold og overgrep i kommunen, sier Tøssebro.
I TryggEst defineres vold ganske bredt, og det kan være uvant for mange å forstå voldsbegrepet på denne måten. For mange er saker om vold og overgrep vanskelige å håndtere. Flere ansatte rapporterer at de ikke vet hvem de skal henvise videre til når det gjelder vold og overgrep. Rapporten fra NTNU sier også at mange synes dette er et vanskelig tema å ta opp.
-Det er behov for kompetanseheving når det gjelder håndtering av vold og overgrep, mener Tøssebro.
Prosjektleder for TryggEst, John-Ingvard Kristiansen, mener det som er bra med tjenesten er at den har som mål å koordinere tjenester og plassere ansvar for saker som trenger koordinering.
-Det er klart at kommunene også tidligere har hatt dette ansvaret, men vi mener TryggEst er et godt verktøy for å sette dette i system. TryggEst har utviklet konkrete verktøy, eller en slags manual, for kommunene, som også ligger på nettsiden vår. Verktøyet gir en pekepinn på hva som kan være en akutt situasjon, men også hva som kan gjøres med henvising til lovverk, og hvilke instanser som kan kontaktes, sier Kristiansen.
Prosjektgruppa i TryggEst har hatt en nært samarbeid med Safeguarding i England, både på sentralt og lokalt nivå. National Health Service (NHS) i England implementerte Safeguarding Adults in England som lovpålagt tjeneste i 2014 .
-TryggEst har tett samarbeid med en av utviklerne av verktøyet i England, Dr. Adi Cooper. Utvikleren i England er også svært interessert i resultater av forskningen vår her i Norge, sier Kristiansen.
Tromsø, Porsanger og Alta er tre av kommunene som deltar i prosjektet. TryggEst-koordinatorene i kommunene beskriver positive erfaringer med å delta i piloten.
-Vi erfarer at sakene ofte er mye mer komplekse enn de ser ut som når vi først får dem, sier koordinatoren i Porsanger kommune, Christina Masternes Korslund.
De tre kommunene har satt i gang et samarbeid seg i mellom for å dra veksler på hverandres ressurser. De har opprettet et felles konsultasjonsteam for de spesielt vanskelige sakene.
-Vi erfarer at det er lettere å ta opp slike saker når vi har mer ballast i form av kunnskap og verktøy, sier de.
-Det interkommunale samarbeidet har vært uvurderlig for oss alle, sier Tanja Holmen fra Alta og Nina Christensen Dahl fra Tromsø.
I det felles konsultasjonsteamet er finner man psykolog fra RVTS Nord, spesialsykepleier, konfliktrådet, lege, Støttesenteret for kriminalutsatte, sosionom fra Krisesenteret, sexologspesialist og utekontakt.
-Vi har fått et faglig fellesskap med instanser vi tidligere ikke har samarbeidet systematisk med om vold og trusler. Samarbeidet gjør at vi nå i større grad enn før ser helheten i situasjonen, slår de tre koordinatorene fast.
TryggEst prøves ut i 12 kommuner og bydeler i perioden 2018-2020.
Følgende kommuner og bydeler deltar: Porsanger, Alta, Tromsø, Kristiansund, Hitra, Trondheim, Moss, Våler, Råde og Rygge, Bydel Stovner i Oslo, Bydel Ullern i Oslo.
Trygg Est er et forenklet og helhetlig system som skal senke terskelen for å melde i fra om overgrep. Hver kommune som deltar i prosjektet skal ha et eget team som du kan melde fra til når du er bekymret for, eller har mistanke om, vold eller overgrep av en risikoutsatt person over 18 år. Teamet skal bestå av erfarne personer med kompetanse i håndtering av vold eller overgrep.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
