-Initiativet kom fra kommunepsykolog Tanja Sæthre Ekeid og helsesøstre på Voksenopplæringen for flyktninger fordi de så at mange hadde behov for psykisk helsehjelp, forteller sosionom Ann-Christin Alsvik.

Fra krig til nye krav

Tilbudet ble opprettet fordi det under flyktningkrisen for noen år siden kom mange fra Syria og Irak til Tønsberg.

-Når de er kommet i trygghet, handler det ikke lenger om å overleve, og da kommer reaksjonene på det de har opplevd. Samtidig er de bekymret for familie og venner som er i krigssoner. Oppi dette skal de lære et nytt språk, en ny kultur og komme seg ut i jobb her, sier Alsvik.

• Les også på napha.no: Fikk hjelp med tanker og søvn etter båtflukt

Lærer om egne reaksjoner

«Helse etter krig og flukt» er lagt opp som en kursrekke, med grupper på inntil 15 deltakere. Elever ved voksenopplæringen kan velge dette som et temakurs på linje med andre valgfag. Eller de rekrutteres inn etter tips fra flyktningtjenesten og de som underviser flyktninger i norsk og samfunnsfag.

-Mange forstår ikke hva som skjer med dem, og hvorfor de er ukonsentrerte og får sterke reaksjoner. På kurset snakker vi om at søvnproblemer, panikkreaksjoner, sinne og frustrasjon er normale reaksjoner på unormale hendelser, sier hun.

Mange er seg ikke bevisst hvilke hendelser eller situasjoner som utløser deres følelser og reaksjoner.

-Det kan være smell som fyrverkeri, sprengningsarbeid, sirener fra sykebilen. Det kan være brå bevegelser, store folketallr der de kan ha opplevd at en bombe utløses, det kan være at de ser vann og forbinder dette med at de holdt på å drukne en gang. Eller det kan være lukt de kobler til tidligere hendelser. I kurset jobber de med å bli bevisst på hva som er de utløsende faktorene for sterke følelser og reaksjoner, og med å finne alternative tanke- og handlingsmåter, sier Alsvik.

Kroppslige symptomer på psykisk stress

Kurset tar for seg gode sove- og spisevaner og hvordan dette påvirker den psykiske helsen.

-De kommer fra en krisesituasjon der det handler om å overleve, og der daglige rutiner som mat og søvn har vært underordnet, sier hun.

Mange har nytte av å lære om hvordan følelser ofte gir seg utslag i kroppslige symptomer.

-Mange har lettere for å forholde seg til smerte i brystet eller andre kroppslige symptomer. De går til legen og tror det feiler dem noe fysisk. Vi bevisstgjør dem på at dette kan være undertrykte følelser. Det er også mer tabu i en del kulturer at det kan være vansker med følelser og tanker, så vi jobber også med holdninger rundt dette, sier psykiatrisk sykepleier Hilde Arntzen.

-Ikke forberedt på ensomheten

Hvordan NAV, arbeidslivet og norsk kultur fungerer, er sentralt på kurset.

-Fra hjemlandet er de vant til å være en del av et kollektiv, og de lurer på hvordan de blir kjent med nordmenn. De er ikke forberedt på ensomheten. Det å vite noe om at norske familier har 1,8 barn i gjennomsnitt, og at begge foreldrene vanligvis må være i jobb for å kunne drive familien, gjør det lettere for dem å forstå den virkeligheten de møter, sier Arntzen.

Språk åpner dører

Språk som døråpner til det norske samfunnet er også et viktig moment.

-Vi møter dem så tidlig at språket ikke er på plass ennå, og bruker tolk som snakker arabisk og tigrinia (eritreisk språk, red anm.). Vi sier til dem at språk er nøkkelen til jobb, sosialt liv, førerkort og andre viktige deler av den norske hverdagen, forteller hun.

Fra lege til vaskehjelp

Kurset forbereder dem også på et mulig statusfall.

-Vi møter alt fra analfabeter, som ikke er vant til å sitte og høre på en lærer, til andre som har høy utdanning. Mange fra Syria er velutdannet og har hatt mye penger. Syria var ganske vestlig og opptatt av utdanning. Om man er lege fra Irak, så kan man oppleve å ikke få godkjent utdannelsen sin her da Norge er streng på det området. Vi opplever at det å forberede dem på et statusfall forebygger psykiske problemer, sier Alsvik.

Lavterskel migrasjonstjeneste

I tillegg til «Helse etter krig og flukt»-kurset har det psykiske helseteamet i Tønsberg en lavterskel psykisk helsetjeneste for flyktninger.

-Henvendelsene kommer i hovedsak fra flyktningtjenesten på NAV og fastlegekontoret for migrasjon. Vi opplever at tjenesten dekker et behov, og særlig gjaldt dette den første tiden etter at det kom mange flyktninger for noen år siden, sier Alsvik.