-Vi vil ta på alvor de behovene kommunene selv melder inn til oss, og skal blant annet samarbeide med andre kompetansesentre om å møte disse behovene, sier faglig rådgiver i NAPHA, Stian Reinertsen.

Svar fra over 300 kommuner

Han har analysert svar fra over 300 kommunale rus- og psykisk helsetjenester, som har deltatt i en landsomfattende undersøkelse NAPHA har gjennomført. Blant annet ble kommunene bedt om å oppgi hvilke områder de ønsker seg mer kompetanse på.

-Hjelp til personer med ROP-lidelser er den målgruppen kommunene selv prioriterer høyest på kompetansebehov, sier Reinertsen.

Økt oppmerksomhet om ROP

Han peker på at funnene støtter trendene de siste årene, hvor det har vært økende oppmerksomhet rundt pasientgruppen som både har psykiske og rusrelaterte utfordringer, såkalte ROP-lidelser.

-Samtidig synes det å være et godt stykke igjen før man har fått forankret eksempelvis de nasjonale, faglige retningslinjene for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ute i kommunene, sier han.

Kognitiv terapi, traumer, FIT og pakkeforløp

Kommunene har blitt spurt om hvilke behov de selv ser for økt kompetanse, hvordan de rangerer sin kunnskap om en del satsingsområder NAPHA er involvert i, om de opplever NAPHA som en god faglig støtte og om de klarer å skille NAPHA fra andre kompetansesentre.

-Kognitiv terapi skiller seg også ut som en faglig tilnærming kommunene rangerer høyt nasjonalt sett på kompetansebehov. Traumer er en lidelse som kommunene søker påfyll av kompetanse på. Tilbakemeldingsverktøyet FIT, samt pakkeforløp, stikker seg også frem i flere regioner, sier Reinertsen.

Verktøy for å målrette innsats

Tjenestenes selvrapporterte kunnskap om og kjennskap til NAPHAs satsingsområder spenner fra en score på 2,9 av maks 5 for tilbakemeldingsverktøyet FIT, til 3,9 av 5 om satsingen på å ansette psykologer i kommunene.

-Innrapporteringer om kunnskapsnivå om våre satsingsområder setter oss i posisjon til å blant annet målrette både prosjekter og kommunikasjon til de mer «kunnskapssvake» områdene i Norge. Her er vi allerede i gang med å identifisere kommuner som rapporterer om et lavt kunnskapsnivå om enkelte av våre satsingsområder, sier han.

Geografiske forskjeller

Høsten 2020 gjentas undersøkelsen, for å se utviklingen.

-Neste kartlegging vil vise om vi har truffet bedre med nasjonal spredning av kunnskap. Et interessant funn er at kunnskapsnivået er høyt rundt østlandsområdet, men tydelig svakere jo lenger nord vi beveger oss. Dette er svært verdifull informasjon for oss, mener han.

Skiller NAPHA godt fra andre

Tjenestene klarer nokså greit å forstå forskjellen på NAPHA og andre relaterte kompetansesentre som KoRus, RKBU, NK ROP, NKVTS, RVTS og Erfaringskompetanse. Snittscoren på landsbasis er 4 av 5, på en skala der 1 er svært vanskelig å skille og 5 svært lett.

-Vi er relativt mange kompetansentre med tilgrensende oppdrag. Vi har blant annet en del felles målgrupper, men med ulike roller inn i felles satsinger. Undersøkelsen om kompetansebehov viser også at det er kompetansebehov som krysser med andre kompetansesentre og deres målgrupper og oppdrag. Likevel opplever kommunene at det er et tydelig skille mellom NAPHA og tilliggende kompetansesentre, sier Reinertsen.

Han tror en forklaring er at NAPHA er tydelige på sitt oppdrag og sine målgrupper i kommunikasjonen ut mot tjenestene.

-Vi er også blitt bedre til å nyttiggjøre oss av, og henvise til, andre kompetansesentre som svarer ut henvendelser som ikke faller inn under vårt oppdrag, mener han.

4 av 10 har kompetanseplan

Kun snaue 4 av 10 kommuner hadde kompetanseplan på kartleggingstidspunktet.

-Vi har ulike kunnskapskilder om kommunalt psykisk helsearbeid og populasjonsbeskrivelser som tegner et tydelig bilde på utfordringer kommunene står i. Dette vil også definere hva man bør ha kompetanse om – gitt kommunens behov og «kunnskapsstatus» – samt hvilke tilnærminger og metoder kommunen bør kunne tilby. Det finnes gode verktøy tilgjengelig for strategisk kompetanseplanlegging, slik som for eksempel KS sitt steg-for-steg verktøy, forteller Reinertsen.

-Gir mulighet til å bli bedre

På spørsmål om i hvilken grad kommunene opplever NAPHA som en god faglig støtte, oppnår senteret en snittscore på 3,68 av maks 5.

-Det er viktig for oss å vite om vår faglige støtte oppleves som nyttig i kommunene. Ved å forstå kommunal kontekst, så håper vi å kunne bistå som et fag-, rådgivende og veiledende organ for utvikling av kommunalt psykisk helsearbeid. Vi kontakter derfor kommuner som ikke opplever NAPHA som god faglig støtte – enten fordi vi rett og slett ikke har hatt god nok kontakt, eller fordi det vi har levert ikke har vært godt nok, sier han.

Reinertsen mener kartleggingen gir NAPHA verdifull informasjon fra hovedmålgruppen.

-Det gir NAPHA muligheten til å bli enda bedre. Vi setter stor pris på all informasjon vi har fått fra alle de dyktige fagfolkene innen kommunalt psykisk helsearbeid, sier han.