Ny doktorgradsstudie undersøker psykosepasienter og helsepersonells bruk av samvalg.
ØKT SELVBESTEMMELSE: -Jeg håper studien kan bidra til at pasienter med psykoselidelser i større grad blir involvert i beslutninger som påvirker deres egen helse, sier forsker Espen W. Haugom. FOTO: Roald Lund Fleiner/napha.no
ØKT SELVBESTEMMELSE: -Jeg håper studien kan bidra til at pasienter med psykoselidelser i større grad blir involvert i beslutninger som påvirker deres egen helse, sier forsker Espen W. Haugom. FOTO: Roald Lund Fleiner/napha.no
-Samvalg betyr at pasient og hjelper i samråd kommer frem til hvilken behandling som skal gis, sier doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo og NK ROP, Espen W. Haugom.
Samvalg er fremhevet både nasjonalt og internasjonalt som en anbefalt tilnærming til alle typer pasienter. Nylig ble også et samvalgsverktøy for psykosepasienter lansert i Norge.
-Vår studie fokuserer på personer med psykoselidelser. Samvalg for denne pasientgruppen er lite forsket på i Norge, sier Haugom, som selv jobber ved Avdeling for akuttpsykiatri og psykosebehandling ved Sykehuset Innlandet Sanderud i Hedmark.
Studien er todelt. I første runde kjøres personlige intervjuer med psykosepasienter om deres erfaring med og forståelse av samvalg, samt fokusgruppeintervjuer om samme temaer med behandlerne deres.
Andre del bruker data fra en større spørreundersøkelse og undersøker i hvilken grad pasienter har opplevd samvalg, og hva som kjennetegner både de pasientene som har og ikke har opplevd dette.
-Vi ser på en rekke faktorer, for å undersøke om det er mønster som peker seg ut. Det kan for eksempel være knyttet til kjønn og alder, sier Haugom.
Forskning viser at personer med psykiske utfordringer ønsker å være mer aktivt involvert i beslutninger om sin egen behandling. Personer med psykoselidelser har et større ønske om samvalg enn personer generelt i helsevesenet.
-Å involvere denne pasientgruppen mest mulig i beslutningsprosessen har blitt argumentert å være verdt det, fordi det kan forbedre deres holdning til behandling og dermed øke etterlevelse, sier Haugom.
Studien er knyttet til det nasjonale implementeringsprosjektet Bedre Psykosebehandling (BPB), som omfatter 39 DPS og sykehusavdelinger.
-Spørreundersøkelsen i vår studie omfatter alle de 39 DPS-ene og sykehusavdelingene. I tillegg gjør vi dypere intervjuer med brukere og ansatte fra tre av DPS-ene, sier Haugom.
Han mener studien har relevans også får de kommunale psykisk helse- og rustjenestene.
-Mange av pasientene er i poliklinisk oppfølging, så de bor hjemme i sine kommuner. Jeg tenker at en del av det som skjer i DPS knyttet til samvalg har overføringsverdi også til kommunale tjenester, fordi pasientene også følges opp av disse tjenestene, mener Haugom.
Studien skal ifølge tidsplanen være ferdig om snaue tre år, våren 2022.
-Jeg håper studien kan bidra til at pasienter med psykoselidelser i større grad blir involvert i beslutninger som påvirker deres egen helse, sier han.
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?