-Vi kan ikke stoppe den digitale utviklingen, så vi bør heller bruke den digitale revolusjonen til å forbedre innholdet i psykisk helsetjenestene. Dette gir oss enorme muligheter, sier professor Floortje Scheepers fra Utrecht.

Anbefalinger basert på Big Data

Der leder hun et ambisiøst innovasjonsprosjekt kalt Psydata (kort info på engelsk).

• Se nettsiden til Psydata (på nederlandsk)

-Informasjon som samles inn i daglig praksis, bærer kunnskap i seg som vi prøver å låse opp i PsyData-prosjektet, sier hun. 

Med den store evnen datamaskiner nå har til å prosessere store datamengder, kombinert med Big Data-analyseteknikker som blant annet data mining, dyp læring og nettverksanalyse, bygger de matematiske algoritmer som gir anbefalinger om behandling for mennesker med psykiske problemer.

-Vi har startet med data fra pasientjournaler, inkludert store mengder tekst som er registrert av fagpersoner i daglig praksis, forteller Scheepers.

Mulig å forstå komplekse sammenhenger

-Med ny teknologi er matematiske algoritmer i økende grad i stand til å utføre svært komplekse analyser basert på store datamengder samlet inn fra stadig flere digitale kilder. Psykiske problemer og menneskelig atferd er veldig sammensatt, og påvirkes av både genetisk disponering og alt vi opplever med venner, familie, jobb og så mye mer i det daglige. Teknologien gjør det nå mulig å forstå komplekse forhold som vi ikke har sett før nå, sier Scheepers.

Lettere å skreddersy hjelp

Som eksempel nevner hun personer med depresjon.

-Tradisjonelt har man tenkt veldig lineært, at hvis du har problem A, så gjelder løsning B eller C. Nå vet vi at mennesker med depresjon er en svært mangfoldig gruppe, og ved å få et bedre bilde av dette mangfoldet gjennom bruk av algoritmer kan man anbefale behandlinger som er mye mer skreddersydde for den enkelte. Det er bedre enn one size fits all-tilnærminger, mener Scheepers.

-Livet leves ikke på laboratoriet

Hun nevner også nye muligheter for å samle inn data, som kontaktlinser med innebygde sensorer og tatoveringer som fanger informasjon om brukeren.

-Mulighetene for datainnsamling er uendelige, og mengden data samlet inn via telefoner, for eksempel, har blitt ekstremt stor de siste årene, sier hun.

Scheepers mener ny teknologi gjør at vi bedre kan forstå psykisk helse enn tidligere.

-I dag forstår vi fortsatt ikke psykisk helse godt. Vi prøver å forstå det ved å se på molekyler og hjernestruktur, ofte i et forskningsmiljø. Men livet leves ikke på laboratoriet. Menneskelig atferd påvirkes av så mange faktorer, og tilpasser seg omgivelsene. Vi trenger data i sanntid for å forstå hvordan vi påvirkes mentalt av miljøet. Nå er teknologien der for å gjøre det, sier hun.

Endrer tjenestene på flere nivåer

Scheepers mener at psykisk helsetjenestene vil endre seg på forskjellige nivåer gjennom digitalisering.

-På det organisatoriske nivået påvirkes tjenestene ved at vi kan bruke digitale verktøy til å kommunisere bedre mellom pasienter, familiemedlemmer og behandlere. Teknologien skaper også nytt innhold i tjenestene, ved at de tilbys digitalt via internett eller for eksempel ved å bruke VR-teknologi for å simulere situasjoner, sier Scheepers.

Kan beregne risiko for psykiske problemer

Hun mener det blir færre ansikt-til-ansikt-behandlinger der man møtes fysisk. Dessuten tror hun at teknologien vil endre vitenskapen.

-Vi går fra lineære analyser til mer komplekse analyser, fordi vi har data fra mange kilder og dataverktøy som kan kombinere disse og foreta mer komplekse analyser. Ved først å analysere data fra hele befolkningen kommer man frem til en normalfordeling av atferdsegenskaper og psykisk sårbarhet. Da kan du plotte den enkelte personen inn på befolkningskurven, og beregne hvor høy risikoen er for at den personen vil utvikle psykiske problemer, sier hun.