Det sa Cameron Parsell, professor i samfunnsvitenskap ved Universitetet i Queensland, Australia, på Feantsa-konferansen som ble arrangert i Helsingborg nylig.

-Det er ikke det at vi ikke har tiltak mot hjemløshet i Australia. Det er bare at mye av det som gjøres er så utrolig dumt.

209 deltakere fra 34 ulike land møttes nylig i den svenske byen, for å delta på den 14. forskningskonferansen med tema hjemløshet i regi av Feantsa.

Rikt land med lav arbeidsløshet

Feantsa er den eneste europeiske NGO (ikke-statlige organisasjonen) som arbeider utelukkende med kampen mot hjemløshet i Europa.

Parsell sa det er et paradoks at Australia, som er rikt land, har så mye hjemløshet.

-Hjemløsheten har i følge offisiell australsk statistikk økt med 15.000, eller 14 prosent, fra 2011- 2016. Så mye som 116.000 mennesker ble registrert som hjemløse ved sist telling en natt i 2016. Dette tilsvarer 50 hjemløse pr. 10.000 innbygger i landet, forklarte han.

Sett i sammenheng, er Australias BNP på 1,69 billioner dollar fra og med 2017. Landet har hatt en høy økonomisk vekst de siste 30 årene, med arbeidsløshet på kun 5,2 prosent i juli 2019.

Store økonomiske forskjeller mellom folk

Parswell mener den australske boligpolitikken feiler og skaper hjemløshet.

-Australia er et rikt land med store naturressurser, samtidig har vi store økonomiske forskjeller mellom folk. Å kjøpe egen bolig er utrolig dyrt, og leiemarkedet er nærmest umulig å komme inn på for de som sliter. 

-Man skulle tro at en enorm byggevirksomhet i Australia fristiller rimeligere boliger, men slik er det ikke. Årsaken er deregulering av boligpolitikk, og skattekonsesjon på boliger som fører til at boliger forblir i familien, enten som investeringsobjekt eller feriehus, forklarte Parsell.

Kostnader ble redusert kraftig

Parsell og noen andre forskere fikk i oppdrag fra myndighetene å dokumentere effekten av Housing First.  Studien "Australian Homelessness Monitor 2018" ser på forekomsten av hjemløshet og politiske mål når det gjelder hjemløshet. Den kommer også med mulige løsninger.

Studien viste at kostnader knyttet til blant annet midlertidige botilbud og helsetjenester for langtids hjemløse ble redusert kraftig, når det ble inngått et samarbeid mellom ulike etater som boligtjeneste, sosialtjeneste, helsetjeneste og politi.

Dokumenterte at Housing First virket

-Vi dokumenterte at Housing First virket, og leverte det myndighetene ønsket, fortalte Parsell.

-Problemet dukket opp når noen av tjenestene så at de hadde mindre økonomiske besparelser enn andre. Argumentet til disse var at hvorfor skulle de delta i et slikt samarbeid, hvis de ikke skulle tjene på det?

Rasisme og stigmatisering

Parsell slo fast at man ikke ser ut til å komme bort fra trappetrinnmodellen i Australia.

-Det er en inngrodd tankegang om at sårbare mennesker må gjøre seg fortjent til å få tilgang på en ok bolig. Mange gir uttrykk for at de synes synd på de hjemløse, samtidig som de er utsatt både for stigma og en høy grad av rasisme.

-En særlig utsatt gruppe er aboriginerne. De fremstilles ofte som om de ikke vil bo i vanlige hus, og at de velger å bo på gata eller andre uverdige steder, sa Parsell.

Feilslått veldedighet

Han forklarte at svært mange unge mennesker i Australia deltar i frivillighetsarbeid.

-Men typen arbeid som settes i gang, er helt feil. Et eksempel er en organisasjon som kjører rundt med store dusj- og vaskemaskinbiler, som de hjemløse kan benytte. Dette er tiltak som er ment godt, men som er totalt uverdige for de hjemløse.

-Når jeg snakker med de som er hjemløse, sier de at de er glade for å kunne ta en dusj og få vasket klær, men de synes det er grusomt å måtte stå til spott og spe for å vente på ledig dusj - og vasketid, forteller Parsell.

-Når jeg har skrevet innlegg og artikler om at mennesker heller burde ha et hjem hvor de kan dusje, vaske klær og se på tv når de vil, har jeg fått utrolig mye hatmeldinger.

Å tilby en bolig blir sett på som for lettvint

-Kjernen i dette, er det gammeldagse synet på at hjemløse og mennesker som sliter med fysisk og psykisk helse, er annerledes mennesker, som er ute av stand til å ta vare på seg selv.

Han synes denne tankegangen opprettholder den utdaterte kategoriseringen mellom verdige og uverdig trengende.

-De kan hjelpes med mat og en dusj, men å tilby en bolig blir sett på som for lettvint, selv om forskningen vår viser store økonomiske besparelser på å hjelpe folk med en bolig, og deretter andre deler av livet.

Krystallklart råd

-Forskning er viktig, men det hjelper lite hvis ikke forskningen blir forstått og integrert, sa Parsell.

Rådet hans er krystallklart:

-Snakk med de som har erfart, eller erfarer hjemløshet. Vi kan ikke bare anta at vi som politikere, rådgivere eller ansatte i tjenestene «vet best». Jeg gjentar ofte det som er banalt, men viktig. Vi må ha tilgang til boliger som mennesker med lav inntekt også har råd til å leie!